Rocksirkus.com

- Rundreise i god rock siden 2006

Rory gallagher - Calling Card (1976) 9/10

En gang, for ikke alt for lenge siden, levde det en fyr som het Rory Gallagher. Født og oppvokst i Irland, og allerede som 18-åring var han turnerende musiker. To år senere startet han Taste, som ble et kortlivet, men populært band med sterke røtter i bluesen. I 1971 solodebuterte han, og 70-tallet ble Rory Gallaghers store tiår. Som musiker vil han bli husket som en av de største hvite bluesgitaristene, og som en svært dyktig live-artist. Som menneske er det vanskelig å uttale seg om en man ikke kjente personlig, men jeg tror, ut i fra det jeg har sett, hørt og lest de siste 15 årene at 70-tallets Rory Gallagher var en trivelig fyr jeg veldig gjerne kunne ha brukt kvalitetstid sammen med. I 1995 døde Rory Gallagher, 47 år gammel. Månedens anbefaling er en klassiker funnet under bokstaven G i mine platereoler.

 

Åpningskuttet Do You Read Me er renskåret rock uten staffasje, ledet av Gallaghers kraftige vokal, det er melodiøst og tøft, fylt med flotte gitardetaljer. En sterk låt som sparker i gang et sterkt album. Country Mile er en av Gallaghers signaturlåter, der den raser av gårde i stort tempo med en fornøyelig Blues/Rock’n’Roll-rytmikk og friske gitarstikk i god 50-tallsånd.

 

I 1976 var Rory Gallagher på høyden av sin karriere. Han hadde lagt bak seg snart 10 år på veien som profesjonell musiker, og tatt et steg bort fra den renskårne bluesrocken. Calling Card har mye hardrock i seg, noe som best høres på den majestetiske Moonchild, som er en av mine personlige favoritter fra Gallaghers 11 studioalbum. Moonchild er bredbeint, tøff og fylt med herlig gitarspill. Jeg får ofte Thin Lizzy-assosisjoner av dette. Albumet er for øvrig produsert av Roger Glover (Deep Purple).

 

Tittellåta er laidback og blå i formen, som tydelig viser hva slags håndverk Rory Gallagher egentlig har sitt mesterbrev i. Mange tenker på Gallagher først og fremst som gitarist, men det meste av hans utgivelser vitner også om en meget sterk vokalist med særdeles bra låter.  Secret Agent er enda et rocka høydepunkt på Calling Card. Catchy vokal, tøffe gitarløp og fjellstøtt komp. Barley And Grape Rag er en trivelig, akustisk sak som avrunder albumet, og ønsker deg på gjensyn og gjenhør til 78-albumet Photo-Finish, som også låter meget bra. Mye av den energien og utstrålingen Gallagher (og hans band) utstrålte på andre halvdel av 70-tallet er samlet på dvd-utgivelsen fra Rockpalast. Denne anbefales på det varmeste!

 

Livet er så mye fattigere uten god musikk, og mitt eget ville vært fattigere uten det fillete eksemplaret jeg har av Calling Card. Den ble plukket opp på ei bruktsjappe sommeren 1994, og har siden vært en plate jeg alltid har kommet tilbake til. Nå er det din tur til å finne ditt eksemplar. Originalen på Chrysalis bør du finne for en hundrelapp i pen stand.

 

 

'