Rocksirkus.com

- Rundreise i god rock siden 2006

Månedens Anbefaling: Caravan – If I could do it all over again, I’d do it all over you (Decca 1970) 9/10

Caravan er et sentralt band I den delen av den progressive rocken som er kalt Canterbury-prog, naturlig oppkalt etter byen som i norsk målestokk er på størrelse med Bodø, og på tross av beskjedne mål har fostret en hel haug med kjente musikere. Kjennetegnene på sjangeren er sterk jazz-påvirkning, melodiøse harmonier og psykedeliske, men relativt beherskede musikalske uttrykk uten særlig bruk av fuzzgitarer og voldsom vokal. Ved siden av Caravan står band som Camel, Gong og Soft Machine (se egen artikkel) som sentrale aktører på Canterbury-scenen.

De sentrale bandmedlemmene i Caravan hadde utviklet seg musikalsk opp gjennom 60-tallet i bandet Wild Flowers, sammen med bl.a. Robert Wyatt, Hugh Hopper og Kevin Ayers som ganske snart var å finne i Soft Machine.  If I Could… Var Caravans andre album, og en god oppfølger til den pop-psykedeliske debuten fra 1968. Bandet var i 1970 i stand til å bygge bro mellom vakre, underfundige pop-låter av det lett melankolske slaget, og de større, progressive eposene
I motsetning til for eksempel Moody Blues blir det aldrig svulstig, da Caravan lener seg mot jazzen fremfor å adoptere klassisk musikk. Mellotron og strykere vrakes til fordel for mer jordnære fløyter og pianoer.  Åpningskuttet med samme tittel som albumet fusjonerer Soft Machines lett kryptiske psychjazz fra deres debut, med Barret-era Pink Floyd, elegant holdt sammen av Caravans varemerker i fengende rytmikk og ikke minst Dave Sinclairs overstyrte men melodiøst vakre orgel. Orgelet er i bunn og grunn selve erkelyden av Caravan først på syttitallet, og som dukker opp jevnt over hele albumet.

Gitarist og vokalist Pye Hastings har en varm og lett gjenkjennelig stemme som blir bandets andre store varemerke. Ikke helt ulik Robert Wyatts, en del gjensidig påvirkning mellom disse to herrer vil jeg tro. I den sterke tredjelåta As I Feel I Die hører man virkelig kjernen av det man forbinder med Canterbury-soundet. Først den vare, langsomme åpningen, som så elegant tar av i en sprek, luftig rytmisk låt med elementer fra både pop og jazz. Mot slutten brytes det forenklede lydbildet opp, og orgelet danser melodiøst og tøft på toppen, her låter det særdeles typisk britisk prog fra tidlig 70-tall. De instrumentale ferdighetene, melodisansen og bandets evne til å beherske seg løfter de opp i øvre sjikt av den progressive sjangeren. Når Pye Hastings får storebror James til å spille fløyte mot slutten av side A, forsegles albumet som et av 1970s mest lovende. Det er pent og tøft på en gang, to av de sterkeste adjektivene jeg besitter i min musikkvurderingsportefølje. Og enda er det en hel side igjen..

Hello Hello åpner B-siden, som en mystisk liten røver med finurlig rytmikk og et tross alt ganske iørefallende melodiparti. Den baner vei for siste låt, den 14 minutter lange Can’t Be Long Now, som er akkurat nok suggerende, dynamisk og progressiv til at albumet vil omfanes av stadig nye generasjoner som rynker på nesa av 3-minutters radiolåter.  If I Could Do it All over again, I’d do it all over you er ikke det mest umiddelbare albumet jeg har anbefalt, men etter 3-4 gjennomlyttinger tenker jeg det begynner å sitte for mange av dere, og da slipper du ikke unna er jeg red. Et nytt vennskap er født.

Albumet anbefales alle som er åpen for intelligent populærmusikk med rikelige doser psykedelia og enda mer jazz. Av og til rocka, minst like ofte er det veldig vakkert. Fullt av små detaljer, men likevel spiselig for deg som snur i døra når Yes eller ELP ligger på spilleren. Caravan utga ytterligere 6 album på 70-tallet, og i alle fall de fire første av disse er verdt å ha. Ikke minst den fargerike oppfølgeren In the Land of Grey and Pink hvor bandet virkelig slår ut i full blomst og favner enda bredere innen den progressive sjangeren. En flott skive, men dog ikke like sjarmerende som forgjengeren.

Originale britiske pressinger får du for rundt femhundrelappen. RE-presser og amerikanske utgaver for et par hundrelapper eller så.

 

'