Rocksirkus.com

- Rundreise i god rock siden 2006

DumDum Boys - Tidsmaskin (Oh Yeah) 7/10

Format: 2X vinyl, 178 gram
Cover: Utbrett
Innercover: Tykke med tekster
Annet: Download-kode medfølger. Kjekt for de som vil ha musikken digitalt også!

I 1988 var DumDum Boys synonymt med hakeslepp og store øyne. Undertegnede var en 13-årig fis som var akkurat litt for ung til å være tiltenkt tekststrofen som ga meg fornyet tro på rikskringkastingens radio. ”Hver gang du tar meg – idyll.  Aah, jeg blir her- idyll. Spark, slå & knull meg – ekte idyll”.

 Dette var noe ganske annet enn hva jeg hadde hørt før av norske rock-tekster, og denne tidlige presentasjon av bandets debut ga meg blod på tann. Dette albumet, samt bandets to neste, skulle bli en viktig del av min musikalske oppdragelse. Siden skilte vi lag, men har møttes med ujevne mellomrom. Jeg har alltid satt pris på en god DumDum-låt, men registrerte etter hvert at det kunne bli langt mellom de på nye utgivelser. Bandet valgte også å gå hver til sitt på slutten av nittitallet, og en fem år lang pause ventet. En fin samling vellykkede konserter og 2006-albumet Gravitasjon leder frem mot bandets aller ferskeste oppdekning.

Dum Dum Boys’ nyeste utgivelse Tidsmaskin kom omsider på vinyl. En dobbel, lekker og tung sak i flott, matt utbrettcover og med tykke tekstbelagte innercover. Innpakningen lover godt, men hva med musikken? Gutten i Røyken signert Kjartan Kristiansen låter tett og seigt. Allerede et minutt ut i side A etableres relativt solide Rolling Stones-referanser, og det liker jeg!

Selvskudd er en av flere låter signert Aslak Dørum på Tidsmaskin. Kjartan Kristiansen har godt selskap av bandets bassist i tekstskrivingen, og det opplever jeg som utelukkende positivt. Det er mye flott som visualiseres ved hjelp av ordene på Tidsmaskin. Selvskudd er uforskammet direkte og rett i trynet. Låta fråder av energi, og den punka attityden har alltid ulmet under overflaten hos DumDum Boys. Her hopper den opp, og glefser på samme måte som i klassikerne Mitt Hjertes Trell og Møkkamann. Gitarriffet er bredbeint og Prepple spytter ut ordene med stor presisjon.

Radio-hit’en Snø på Mars glir forbi uten å sette så alt for dype spor hos meg, slik mye fra Sus og Totem gjorde utover 90-tallet. Jeg må si jeg er litt forundret over hvor få låter jeg faktisk husker fra disse to skivene. Det er fortsatt stillestående fyllstoff å spore hos DumDum Boys anno 2009/2010, men gutta blir stadig mer avslappet selvsikre.  Med moden eleganse og en solid produksjon kan Tidsmaskin tross alt bli stående som et ganske så godt album i DumDum-katalogen. For det er noe helhetlig som låter kompakt og tøft nesten hel veien.

Element har et av de kuleste gitarriffene jeg har hørt fra Kristiansens hånd på lang tid, og den barske arrogansen knytter tette bånd med kollegaene i Raga Rockers.  Kannibal høres også ut til å være høstet fra samme tre. Ingen hemmelighet at jeg holder en knapp på de røffeste og skitne kuttene fra bandets 9. Studioskive, det er liksom litt ekstra stas når det går fort og farlig for seg. Tittelkuttets mørke og litt creepy ornamenter tas opp igjen i Smoking, og bandet har et rikt arsenal av små musikalske krumspring som venter på fjerde vinylside. Det humper og banker som en seig Tom Waits på samba-kjøret. En klassiker for kjennere!  

Når status skal gjøres opp, ender jeg opp med tre kurver. I den første havner de stilsikre, voksne men fortsatt tøffe kuttene, omtrent som 70-tallets Stones, fra Exile on Main Street til Black and Blue og Some Girls.  I den andre finner vi  de farlige og opprørske. I den siste kurven, legges de som etter tre-fire gjennomhøringer fortsatt ikke byr på særlig substans. Samlet sett et hakk eller to bedre enn hva jeg strengt talt hadde forventet. Albumet får godkjent med god margin, men prisen kan ende opp med å bli en større innsigelse enn selve produktet. Hvorfor platekjøperne skal betale over hundrelappen mer for denne enn for eksempel Motorpsychos siste har jeg vanskelig for å skjønne.

DumDum Boys har fortsatt vettuge ting å komme med på plate, og vi har en tre-fire godbiter herifra jeg håper vi kan høre live på sommerens festivaler. DumDum Boys er allerede booket til om lag 15 små og store slike evenementer, inkludert Pstereo, Norwegian Wood og Parken i Bodø. Vi ser frem til solide saker en plass i solen!

Anmeldt av Morten Reiten

 

'