Rocksirkus.com

- Rundreise i god rock siden 2006

Anbefalt band: Dust

 

Jeg plukket opp Dusts andre album Hard Attack på et antikvariat i Helsingfors for noen år siden. På tross av litt skepsis til det Manovar / Conan-inspirerte coveret, ga jeg bandet en sjanse, og fikk en hyggelig overraskelse. Dette var frisk heavyrock fra sjangerens spede begynnelse, og særlig deres andre album har blitt mye spilt her i huset. Det er på tide å trekke Dust frem fra platehyllene og gi dette forholdsvis ukjente bandet litt oppmerksomhet...

 

 Se hva jeg fant i hyllene... Det amerikanske bandet Dust ga ut to album på Kama Sutra.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dust var en amerikansk trio som ga ut kun to album. Den selvtitulerte debuten kom i 1971, og er et tidlig kapittel innen klassisk hardrock og heavy metal. Det er gitarorientert og tøft, og assosieres raskt med litt mer kjente band som UFO og Budgie, og for den saks skyld Sir Lord Baltimore. Hvorvidt sistnevnte kan sies å ha vært et mer kjent band, er helt sikkert diskutabelt.

 

Dust ble startet på slutten av 60-tallet av gitarist og vokalist Richie Wise, som raskt hadde plukket opp nye og rå rock-strømninger fra amerikanske band som Blue Cheer og Iron Butterfly. Påvirkning i fra den britiske musikkscenen må også ha vært betydelig, men uten at vi kan si at bandet låter som verken Cream, Led Zeppelin eller Deep Purple. Med seg i Dust fikk han de oppsiktsvekkende unge Kenny Aaronson på bass og Marc Bell på trommer. Bell ble senere kjent under navnet Marky Ramone, og da skjønner du hvilket senere band vi snakker om.

 

Ved debuten i 1971 var Aaronsen 19 år, og Bell kun 15. Albumet Dust er et hederlig debutalbum med tidvis bra låtmateriale, men uten de store instrumentale oppvisningene. Den nesten 10 minutter lange From A Dry Camel blir stående som albumets høydepunkt, en småprogressiv heavylåt som også minner om stoff vi finner på Scorpions debutalbum. Her hører vi for første gang at bassist Kenny Aaronsen ønsker å være noe ”mer” enn bare en John Paul Jones eller Roger Glover. Han jobber intenst i ganske høyt tempo, med en basslyd som er langt mer skranglete enn det dype, store idealet i mange av samtidens band. Mest av alt får jeg litt tidlig Steve Harris-vibber av det Aaronsen gjør på bass her.

 

 

Et interessant moment med bandet Dust er den forsiktige dragningen mot Country som høres i de mer rolige låtene. Her skiller de seg faktisk ganske mye i fra de mange bluesbaserte heavybandene. Det er ikke mye av det på debuten, men den rimelig flotte Often Shadows Felt har i alle fall en flott steelgitar i seg.

 

I 1972 kom bandets andre utgivelse, Hard Attack. Her har bandet vokst formidabelt, og vi snakker i ettertid om en virkelig klassiker innen tidlig hardrock. Alle låter til å ha blitt bedre på sine instrumenter, og dette er særlig hørbart hos bassist Aaronsen, som nå fremstår som en pioner innen virtuos heavy-bassing, senere adoptert av tidligere nevnte Harris (Iron Maiden), og bl.a. Geddy Lee (Rush). Åpningskuttet Pull Away/So Many Times er en låt som er lett å like, og lett å huske. Mye flott gitararbeid også!

 

Walk in the Soft Rain viser også at låtskriverkvaliteten er på et vesentlig høyere nivå. Her er det melodiøst, smarte detaljer og et helhetlig godt arrangement. Kiss-fans vil kanskje nikke gjenkjennende til Bell Studios N.Y, og mange av dere kjenner historien Til Kama Sutra Records, som snart skulle bli Casablanca Records.

 

Hard Attack har vesentlig mer nerve og egenart enn debuten, og låter ikke like generelt. Det er større variasjon blant låtene, en episk, engelsk-klingende sak som Thusly Spoken understreker dette med sine strykere, piano og Hammond. Best låter likevel Dust når de gir full gass i utforbakke slik som på Fearing To Die, som låter mistenkelig tett opp til det mange skinnbuksebekledte band skulle utgi 10 år senere.

 

Begge Dusts album ble utgitt på Kama Sutra. Originaler i god stand (amerikanske pressinger) skal være greie å få tak på for rundt 300 kroner. Så vidt jeg vet har begge albumene også blitt RE-presset på 2000-tallet. Jeg har selv hatt en kopi av Hard Attack på ny vinyl, som var en forseggjort sak med god lyd. Sjekk med f. eks Panorama Records eller Ringstrøms om disse fortsatt leveres.

 

Dust Diskografi:

 

Dust (1971) Kama Sutra Records 6/10

Bandets debut, interessant album for samlere av tidlig heavyrock. Et par temmelig bra låter på side 2.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hard Attack (1972) Kama Sutra Records 9/10

Essensiell klassiker enten du har din innfallsvinkel via tungrock og Heavy Metal generelt, eller 70-tallet som epoke spesielt.

'