Rocksirkus.com

- Rundreise i god rock siden 2006

Edgar Broughton Band i Oslo

Tekst/Foto: Morten O. Reiten

Enkelte ting angrer man på her i livet. Det er ting man har gjort, og ting man ikke har gjort. Etter hvert som man blir eldre, vil man utvikle en ganske god vurderingsevne på om man står foran valg man kommer til å angre på om man velger feil. Å dra eller ikke dra på Edgar Broughton Bands konsert i Oslo fredag første august var et slikt valg. Jeg tok ikke sjansen på å la være, selv om det passet litt dårlig med jobb og andre gjøremål. Når jeg likevel fikk klemt inn konserten, ble dette en opplevelse jeg kan leve lenge på.

Fra tid til annen dukker det opp gamle helter som man nærmest hadde avskrevet. Jeg fikk en kjempeoverraskelse da jeg så de fargerike space-pionerene Gong på So What for 7-8 år siden. Like overrasket var de som hadde mulighet til å oppleve de gamle progrockerne i Nektar på NearFest i 2002, en konsert som ble filmet og dermed imponerte et verdensomspennende publikum, inkludert undertegnede i ettertid. I fjor hadde Norge oppsiktsvekkende besøk av Roky Erickson, to konserter det vil bli snakket om i mange tiår. Nå var det altså bråkmakerne i Edgar Broughton Band som hadde samlet troppene og lagt ut på veien igjen. Sikre kilder ville ha det til at de låt forbausende vitalt, selv uten å ha spilt sammen på nesten 30 år.

Edgar Broughton Band var en av fanebærerne på den progressive Harvest-labelen, sammen med etter hvert langt mer kjente storebrødre som Pink Floyd og Deep Purple. Da EBB platedebuterte med Wasa Wasa i 1969, leverte de det kanskje råeste, mest upolerte og voldsomme rock-album som til da hadde kommet fra de britiske øyer. En mørk blanding av blues, boogie og heavyrock kombinert med sterke politiske uttrykk og en dose anarkisme. Bandet ble tidlig kjent som alternative, på grensen til det oppviglerske. Mange av konsertene ble holdt ved politiske markeringer, og ofte på planet av en lastebil uten tillatelse til å spille elektrisk rock i det offentlige rom. Dermed ble de fleste konsertene avsluttet ganske raskt da politiet ankom stedet.

Med album som Sing Brother Sing, Edgar Broughton Band og Inside Out er de i dag ettertraktet på samlermarkedet. De originale Harvest-utgivelsene omsettes ofte for over femhundrelappen, og blir stadig verre å få tak på. Deres rå, politiske uttrykk har gjort de populære langt utover de typiske periodesamlerne. Mange som har hatt sin hovedinteresse rundt punk og senere alternativ/politisk rock har fått øynene opp for bandet. Flere av albumene er nylig utgitt på nytt på vinyl, og CD-utgavene skal også være å oppdrive.

Tilbake til John Dee, Oslo 1.august 2008: Edgar Broughton Band stiller med originalbesetningen, det vil si Steve Broughton på trommer, og Arthur Grant på bass. De er forsterket med Edgars sønn Luke på keyboards, og en ekstra gitarist. Lydnivået er overraskende behagelig, i et glimrende lokale. Rock skal spilles høyt, men jeg setter stor pris på at jeg slipper piping i ørene flere dager etter konserten. Pluss i margen! Når tre gubber rundt 60 entrer scenen for å spille proto-punk og blytung boogie, da kan i utgangspunktet alt skje. Gleden og overraskelsen var derfor stor, når vi allerede etter et par låter kunne senke skuldrene og slå fast at dette kom til å bli veldig bra. Edgar synger imponerende fortsatt, der er det meste av gammel storhet inntakt. De som kjenner bandet vet at vi snakker om en voldsom, intens røst som tidvis gir assosiasjoner til Captain Beefheart. Kompet var stødig og tungt, verken Arthur eller Steve har mistet mye med årene. Fantastisk! Edgar Broughton har aldri vært noen gitarist i Ritchie Blackmore-divisjon, men har holdt teknikken godt vedlike. Ingenting å sette fingeren på her heller.

Lydbildet var klassisk og rocka, spilt på "the real thing", Fender gitarer og Marshall-forsterkere. Takk og pris for at vi slipper flere menn i pensjonsalder som skal utforske elektriske trommer, fem-strengers bassgitarer og rosa gitarer. Nok et pluss i margen! Bandet ga alt, og etter 6-7 låter kunne jeg konstatere tunge svettedråper som dryppet fra Edgars venstre hånd med fem sekunders mellomrom. Låtmaterialet var utsøkt, en herlig blanding av kjent og mer ukjent, samt en del nyere stoff. Jeg har i alle fall fått en ny favoritt blant bandets låter, den vakre Evening Over Rooftops, som originalt kom ut på Edgar Broughton Band i 1971. De gjorde en meget sterk versjon av denne som fikk det til å gå kaldt nedover ryggen på en ellers så varm sommerdag. Ved fremføringen av klassikeren Out Demons Out kokte salen totalt, et herlig klimaks. Se en liten videosnutt her:

Edgar Broughton Band anno 2008 har fortsatt mye å gi. Edgar selv er fortsatt særdeles engasjert i urettferdighet og skjevheter, noe som også kom til syne under konserten. Jeg snakket med flere andre etter konserten, som var meget tilfreds med innsatsen. Jeg tror ikke jeg lyver om jeg sier at Edgar Broughton Band i det store og hele låter temmelig likt som de gjorde midt på 70-tallet. Slå den!

Gikk du glipp av konserten i Oslo, får du en ny mulighet under Hamar Music Festival i september. Fredag 5. September spiller Edgar Broughton Band utekonsert sammen med bl.a Blood Sweat & Tears og alles favoritter Young Neils. Hamar er forholdsvis sentralt på Østlandet, og billettprisen sympatisk. Nå må du kjenne din besøkelsestid! Edgar Broughton Band er ikke veldig aktive med turneer om dagen, og de begynner tross alt å bli voksne. Kanskje er dette siste sjanse til å se de i Norge...?

'