Rocksirkus.com

- Rundreise i god rock siden 2006

Månedens album: Trettioåriga Kriget - Efter Efter (2011) 9/10

De var gjerne litt på siden av sine samtidige. Smarte i musikkutrykket, mindre politiske men likevel med brodd mot ABBA-plastens popunivers. Trettioåriga Kriget var planlagt råskap og spontan melankoli. De hadde egen tekstforfatter som leverte rock-lyrikk av internasjonale dimensjoner til et band som lekent beveget seg mellom den progressive og symfoniske hardrocken til et litt enklere rock-uttrykk på deres siste utgivelser.

Flere av bandets plater troner høyt på manges lister over Skandinavias beste 70-tallsalbum, og både Krigssang (1975) og Hej på Er (1978) er blant mine personlige favoritter fra 70-tallets Sverige.

24 år etter forrige plate, våkner Trettioåriga Kriget til live, og serverer intet mindre enn tre skiver på 2000-tallet. Månedens album er den foreløpig siste, Efter Efter fra 2011.  Anslaget i Mannen På Bänken er tungt og massivt, før verset lurer oss en snartur inn i voksenpop-land. 1-1, hvor går veien videre? Blir det tett, smart og tøft, eller slapt, baktungt og dvaskt..? Bandets medlemmer er midt i 50-årene i dag, dette kan så absolutt slå alle veier!

Vokalen ligger langt fremme i lydbildet, og formidler de gjennomtenkte tekstene til Olle Thörnvall på en rettferdig og respektfull måte. Låten vokser for hver gjennomhøring, og Trettioåriga Kriget er mestere i gode hooks, smarte gitarløp og vokal lyrikk som sitter som et skudd. Det er et mørkt drag over låta, det er mengder av substans, det er tungt, og det er vakkert!

Trettioåriga Kriget i dag fremstår som smarte, kontrollerte og erfarne. Det er profesjonelt fra innerst til ytterst, og det er behagelig dynamisk. Musikken er på mange måter tidløs, dog med små drypp og hentydninger til både 70, 80 og 90-tallets lyd-idealer. Albumet vokser seg sterkere for hver gang jeg spiller gjennom, og bandet legger et puslespill av tung rock som limes sammen med symfoniske og progressive elementer. Alt som et grunnlag for iørefallende, tøffe eller vakre vokallinjer med tekster som går utenpå det meste.

Jeg kan ikke la være å beundre Trettioåriga Kriget for å legge så mye nerve og håndverksmessig kvalitet i et album i dag. Med såpass solid status fra 70-tallet skal det litt til å toppe denne. Fallhøyden kan derimot være stor om de feiler. Heldigvis har bandet fortsatt noe på hjertet, og leverer i toppklasse.  Her er gamle King Crimson-passasjer med disharmoniske utfall, her er et Collins-sultent Genesis anno 1976. Mest av alt er det likevel bandet selv, fra glansdagene 1975-1978. Et solid, jordnært komp, skarpskodde, krystallklare gitarer og en vokal som formidler med sitt blåsorte anstrøk.

Den selvbiografike Glorious War tar oss på senga. Teksten er som vanlig en fantastisk ordsamling, men også en nesten uvirkelig på-kornet-betraktning av bandets musikk. Noe lignende tror jeg faktisk ikke jeg har hørt tidligere på en slik måte! Meta-musikk/tekst har så lett for å bli klamt, generelt eller upersonlig. Sett deg ned med innercoveret, følg teksten mens den ekspanderende og gråtende gitaren og de evigvarende keyboardteppene gjør seg klare for finalen.

Efter Efter er et uvanlig helhetlig album. Aldri bekmørkt, men underfundig, melankolsk og med et forsiktig drag av optimisme som blir hengende i luften lenge etter at siste tone har dødd ut. Et av de aller beste album fra noe band som fikk oppleve et «second life».

'