Rocksirkus.com

Tekst og arkivfotos: Morten Reiten 

Festivalsommeren står for døra, og Rocksirkus har sett nærmere på hva som befinner seg på plakatene i et stadig større utvalg av rockfestivaler. Dersom pengepungen var breddfull, daglig lønnsarbeid var et fremmedord, og hus, hjem og familie fikk seile sin egen sjø, hadde sommerferien min sett omtrent slik ut:

Jeg konsentrerer meg om de norske festivalene, med unntak av alle nordiske festivalers mor, Roskilde (2-5 juli). Dette var årets absolutte høydepunkt når jeg selv var i slutten av tenårene, en mektig opplevelse år etter år, med et magisk preg. Om lag 15 år etter at jeg sist besøkte dyrskuplassen i Roskilde, er festivalen stort sett ved sitt gamle jeg.  Av de store navnene finner vi ”alternative” giganter som Nick Cave og Nine Inch Nails, begge med lang fartstid og solid rykte som enestående live-acts. For mange vil likevel gjenforeningen av Faith No More være verdt turen over alene.  The Mars Volta ville i alle fall vært et potensielt høydepunkt for undertegnede, og jeg hadde vært utrolig spent på hva Fever Ray ville gjort i en live-setting (plateanmeldelsen er rett rundt hjørnet). De etter hvert godt voksne råpønkerne i Social Distortion kan kanskje være verdt å stikke innom, og …And You Will Know Us By The Trail of Dead hadde jeg raskt markert i programmet. Dungen vet jeg mange av våre lesere setter høyt, tviler ikke på at Ejser & Co har en plan for hvordan de skal rocke det nordiske publikummet på Roskilde. Av en håndfull norske navn hadde jeg benyttet anledningen til å oppleve sikkerstikket Satyricon, som live må sies å være sortmetallens svar på Coca Cola, uansett når og hvor, så vet du at du får akkurat det du har kommet for, uten at det spares på ingrediensene som har gjort de berømte. Som prikken over i’en på i et rimelig spennende festivalprogram, hadde jeg hoppet bortover gressmatta i retning årets store norske festivalvinner, selveste Skambankt.

Her hjemme har vi pr i dag fire store Rock-festivaler. Den for meg litt jålete Quart-festivalen (30. juni – 4. juli) har vel ristet av seg mange av de rosa skjortene og hvite buksene i siste års turbulens, men hva står de så igjen med? Programmet løfter meg ikke akkurat opp fra stolen, men Slash og Ozzy Osbourne funker som et slags rock-alibi. Det finnes interessante navn som Korn og Meshuggah på programmet, i tillegg til Skambankt. Likevel ikke nok til å få meg på toget til Kristiansand i år heller.

Konkurrenten Hove (22.-25 juni), som mest er en konkurrent på grunn av geografi og en stab med Quart-erfaring, har sterkere kort i ermet. Programmessig appellerer de nok i mye større grad enn Quart til våre lesere. Faith No More er utvilsomt høydepunkt for mange. Eagles of Death Metal blir ganske sikkert fett, og en av årets mest spennende norske konstellasjoner, Fjorden Baby, bør være et prioritert bekjentskap for alle som har tenkt å ta turen. Ellers mange sterke navn for de som er oppdatert på de store internasjonale navnene om dagen, anført av Franz Ferdinand og The Killers.

Tredje store norske avholdes ganske snart, og er selvsagt veteranen Norwegian Wood (11-14 juni). Denne herlige by-picknikken, hvor det vrimler av studenter med sommerferie, Lars Lillo Stenberg-lookalikes og småbarnsfamilier med kulturelt oppdrageransvar. Neil Young, Nick Cave, Big Bang og Todd Rundgren treffer et publikum fra 30 til 60, ganske godt innenfor det vi forventer er målgruppen.

Den siste av de store, er Øya-festivalen (11-15 august), intet mindre enn en normal klassiker. Vi som husker Kalvøya skjønte vel aldri helt hvordan man kunne la den avgå ved døden, for så og litt senere å starte en ny Oslo-festival, som tross navnet, slett ikke ligger ute på en øy. Nok om det. Programmet er som vanlig tidsriktig og bra, med mengder av godbiter. Her finner du ikke de største navnene, men mengder av de halvstore som har betydd noe over tid, og mange av de som etter hvert vil bli husket som betydningsfulle på slutten av dette tiåret. For hva sier du til Thåström, Kåre & The Cavemen (den klassiske firer-besetningen fra midt på 90-tallet), Mew, Wilco, Bob Hund og Madness. Det er litt av en cocktail! Få med deg klassikerne Satyricon, Enslaved, Farmers Market, Ulver og Jaga Jazzist, og ikke minst, bruk litt tid på det som vil stå igjen som minnerikt fra 2009-sommeren. Jeg anbefaler Fever Ray, Fjorden Baby, Datarock, Karin Park og John Olav Nilsen og Gjengen. Mye Bergensfolk her, men jeg synes det har vært noen friske strømninger derifra i år!

Ser vi litt utenfor Oslo, er det flere spennende festivaler å besøke. Du kan jo begynne med å hive deg på toget til Drammen i morgen! Working Class Hero-festivalen (5-6 juni) har sterke navn som Motorpsycho, DumDum Boys, El Caco og til og med de gamle twin-gitar-pionerene Wishbone Ash på plakaten. Forflytter vi oss nordover, merker vi oss med lengsel i blikket at Bukta-festivalen i Tromsø (2-4 juli) har sikret seg Roky Erickson. Hadde datoen passet litt bedre, ville dette vært årets festival for undertegnede. At man i tillegg kan oppleve blant annet Motorpsycho og Bob Hund på samme festival får man ta som en ren bonus.

Dersom du fortsatt står og stamper på 80-tallets støvete landevei med naglebeslåtte cowboyboots utenpå dine hullete levis-bukser, skal du vende skotuppen og motorsykkelen mot Kvinesdal og Norway Rock Festival (9-12 juli). Norge har i tre tiår hatt et stort og lojalt metal-publikum, som helt sikkert vil sette pris på navn som U.D.O, Manowar, Testament, W.A.S.P og Doro. Dessverre ikke helt min tekopp, men for all del, stemning blir det helt sikkert! Festivalen har også navn som Satyricon, Skambankt og Nightwish i tilfelle noen skulle synes at det ble litt mye 80-tallsheavy på en gang.

I Tønsberg har Slottsfjellfestivalen (15-18 juli) slått seg opp som en av landets mest omfangsrike, og vel sammen med Storås snart regnes som en stor-festival. I år finner vi blant annet Turboneger, Bob Hund, Kaiser Chiefs og The Streets som headlinere. Nedover i programmet finner vi også igjen mange av gjengangerne som Fjorden Baby og Skambankt, og endelig Motorpsycho, det eneste bandet ved siden av Grateful Dead som har fans som fortsatt nekter for at bandet har spilt to konserter som ligner på hverandre. Storåsfestivalen (30. Juli – 1. August) har vært gjennom noe turbulens, og grunnlegger og Ex-Gåte Sveinung Sundli er ute av bildet. Synd synes vi, og årets program er kanskje ikke like originalt som tidligere år.  Vi fristes uansett av The Soundtrack of our Lives på en fin utescene. Kaizers Orchestra, 120 Days, Big Bang og Datarock bidrar også til å holde stemningen oppe.

Det er en håndfull artister som får undertegnede til å sette nålen på kartet uten engang å ha sett om det finnes andre navn av interesse på plakaten. Roky Erickson er nevnt. Legendariske Edgar Broughton er en annen av samme kaliber. Edgar Broughton Band kan faktisk oppleves på minst like legendariske Karlsøy 4-9 august. Ikke så lett å tyne noe info ut av festivalens hjemmeside, men Bøyen Beng ser ut til å være klare, og det kan man like!

Møringer har lang tradisjon i å arrangere minnerike festivaler, jeg kunne sikkert ha skrevet en hel bok om obskure og høyst fantasifulle opplevelser på ymse festivaler i Mørefylket opp gjennom oppveksten, fra den store Jazzfestivalen i Molde til små, for lengst gravlagte mini-festivaler innerst i fjorder og daler. Det får bli ved en annen anledning, i år registrerer vi at Raumarock (7 og 8. august) på Åndalsnes klatrer opp på barrikadene med et lite, men utsøkt program. En ypperlig anledning til å få med seg både Skambankt og Motorpsycho, som setter sitt klare preg på festivalsommeren 2009. Den svenske legenden Thåström inntar også fylkets minste by, det samme gjør lovende El Cuero, og hyllestbandet Valentourettes. Dette lover bra, og foreløpig feriekalender tyder på at familien ikke er veldig langt unna Åndalsnes denne helgen…

Har du fortsatt overskudd (av alle slag) anbefaler vi at festivalsommeren avsluttes i hyggelige Trondheim, med Pstereo (21 og 22. august). Programmet er bunnsolid, med Motorpsycho, Primal Scream, Ulver, Ane Brun, Late of the Pier (anmeldt til 9/10 her), Skambankt, Black Debbath og faktisk også Ruphus, de norske heavy-proggerne fra først på 70-tallet (som etter hvert ble et tvilsomt jazzrock-orkester). Dagens besetning huser både vokalist Gudny Aspås, Kjell Larsen på gitar og Asle Nilsen på bass. Disse tre er kjente navn fra det forrykende debutalbumet New Born Day som utkom i 1973. Med sin drivende og progressive tungrock ligger albumet den dag i dag helt i teten når norsk rockhistorie oppsummeres. La oss håpe at bandet vektlegger denne utgivelsen, eventuelt ispedd et og annet fra den Yes-inspirerte oppfølgeren Ranshart. Da tenker jeg Ruphus føyer seg fint inn i rekken av vellykede reuions med norskle 70-tallsband de siste årene. Med godvær på Marinen kan Pstereo bli et svært minnerikt punktum for en storslått festivalsommer. Helt på tampen nevner vi også Parkenfestivalen (21 og 22. august) i Bodø, for de som er bosatt slik at det passer bedre enn Trondheim, eller tiltrekkes av andre navn i programmet. Spillelisten er bra, med Grant Lee Philips, BigBang, Thåström, The Hives og Danko Jones som de største navnene.