Rocksirkus.com

- Rundreise i god rock siden 2006

Fezza Ellingsen – Norsk 70-talls siste progrocker

Jeg må ta høyde for at tittelen kan lyve, men jeg kan ikke umiddelbart komme på andre fra hverken Høst, Popol Vuh, Prudence, Flax, Aunt Mary, Junipher Greene eller Ruphus som i dag fortsatt brenner for – og skaper ny musikk innen den progressive rocksjangeren.

I så måte er Fezza Ellingsen en ensom ulv og en seig jævel. De aller fleste av Rocksirkus’ lesere vil kjenne han som gitarist og låtskriver på den ikoniske andreplata til Høst, Hardt mot Hardt fra 1976, hvor han er kreditert som låtskriver på 7 av de 8 låtene. Fezza tok Høst fra å være gitardominert heavyprog til å bli en milepæl i skandinavisk symfonisk prog fra 70-tallet. Musikken var fengende, men ga samtidig rikelig med motstand. Slik klarte han å samle det melodiøse fra Genesis og Pink Floyd med det mindre tilgjengelige stoffet fra Yes og King Crimson, alt på en helt unik  måte som låter som Høst, og lite annet. Tekstene var minst like eventyrlige og mystiske, med låttitler, ord og vendinger som slett ikke alle forstod.

St. Helena

Fezza Ellingsen hadde også en musikalsk fortid før Høst. I 1973/74 spilte Ellingsen i St. Helena, progressivt rockeband med medlemmer fra flere steder i Nord-Norge. I løpet av den relativt korte perioden Ellingsen tilbragte i bandet, rakk de flere turneer, de spilte på Kalvøyafestivalen i 1974, og de fikk innspilt en demo i Scanax studio i Oslo. Denne demotapen ble presset på vinyl i 1991 av det lille plateselskapet Colours i Skien. Mini-LP’en «Hello Friend» ble utgitt i 500 eksemplarer med booklet med bandets historie og bilder, og er i dag et relativt sjelden kost å finne for salg. Derfor bør det glede mange at en CD-utgivelse også har dukket opp. Dette er en interessant variant utgitt av Fezza Ellingsen selv, på hans egen label Löwe. 2012-utgivelsen er en remixet versjon av 74-tapen, som også inneholder bassing fra Bjørn Haldorsen som var med i bandet en periode. St. Helenas Hello Friend byr på overraskende velspilt og tight prog, med klare britiske referanser. Det er noe softere enn Høst, mye på grunn av den harmoniske vokalen og pianobruken, som snik-innfører litt britisk 60-talls popvibber i alt det symfoniske. Kompet er til gjengjeld ganske heavy – med Willy Bendiksen på trommer skjønner du at dette ikke låter som et taffelorkester. Fezza Ellingsen spiller smakfullt, og du hører sterke innslag av hva som skulle komme i Høst et par år senere. Dette er en tøff og temmelig solid utgivelse som bør finnes i enhver samling som allerede inkluderer band som Høst, Flax og Junipher Greene.Løvetann + Dandelion

Fezza Ellingsen har vært en jevnt travel musiker siden Høst la sine instrumenter på hylla ved utgangen av 70-tallet. I bandene Løvetann og Dandelion har han siden slutten av 90-tallet fortsatt sin relativt smale sti med komposisjon og utøvelse av progressiv rock. Smakebiter fra en god håndfull utgivelser ligger på Fezzas hjemmeside, som er vel verdt et besøk. Det som nå aktualiserer en liten mini-spesial om Fezza Ellingsen er Dandelions helt ferske utgivelse The Times – 45 minutter med  finfin progressiv rock fra gammel mester med bra band.  Det starter akustisk og pent, og både i gitarer og etter hvert vokal gir Dandelion klare indikasjoner på at også populærmusikk fra mange hundre år tilbake er godt stoff, som kan bygges videre på i dag. Lydbildet er stort og luftig, men jeg liker de best når de slår på strømmen og går rock. Da fremstår Dandelion som et ganske så friskt rockeband. Den særegne, klassisk tilnærmede vokalen til Arve Heløy gir en nordisk kjølighet som påminner om så vel Thule som en del svenske metall-band fra nyere tid. Nok å ta av, med andre ord.

Det er mye tøft gitarspill på plata. Mye delikat i de akustiske partiene hvor også Heløy deltar (han er heller ingen hvemsomhelst på seksstrengeren). Mest morsomt er det dog å høre Fezza Ellingsen når han har koblet inn fuzzbokksen og slipper seg løs. Jeg tror Fezza er glad i stor rock, det er licks og triks på elgitaren her som som oser av komfort og spilleglede.

Dandelions ferske CD og St. Helenas remastrede kan du få kjøpt fra direkte fra Fezza Ellingsen via hans nettside, www.fezzaellingsen.com. Det kan faktisk se ut som han har igjen noen eksemplarer av Dandelion-vinylen også. Høst-vinylene kan du enten kjøpe på platemesse for en voksen tusenlapp eller to, eller kjøpe en fin RE-pressing fra Panorama Records. Colours-utgaven av St. Helena må du nok regne med å betale et sted mellom 400 og 700 for om du finner den på en messe. Gå heller ikke glipp av den svært hyggelige konsertfilmen med begge de klassiske Høst-besetningene fra Rock på Torget i Bodø i 2010.

 

 

'