Rocksirkus.com

- Rundreise i god rock siden 2006

Månedens album: The Sensational Alex Harvey Band - Framed (1972) 9/10

 

Alex Harvey og hans sensasjonelle band vil antageligvis avdekke en aldri så liten generasjonskløft blant Rocksirkus’ lesere. De av dere som er 50+ har nesten garantert hørt om, og har gjerne et forhold til Harvey. Mange av dere yngre vil måtte melde pass. Dette må vi gjøre noe med! Her ligger det an til renessanse for gamlegutta, og skolering for ungdommen!

Å si at Alex Harvey var gammel når han slo gjennom, stikker dypt og føles vondt. Han var 37 år da Framed utkom i 1972,  jeg fyller 37 i år. La oss heller si at det var et drag av modenhet over Harvey, da hans debutalbum med The Sensational Alex Harvey Band nådde butikkene før jul i ’72. Alex Harvey hadde spilt med lokale band i Skottland siden slutten av 50-tallet, og var en etablert, men ikke spesielt suksessfull musiker da han først på 70-tallet beveget seg bort fra sine soul og Rythm’n’Blues-røtter og slo seg sammen med restene av det heavyprogressive bandet Tear Gas. Resultatet ble et høyoktan, heseblesende og særdeles visuelt band kjent som The Sensational Alex Harvey Band (SAHB).

Framed åpner i klassisk Are-you-looking-for-trouble-ånd, med det teatralske og hardtrockende tittelkuttet, som er kreditert 50-tallsprodusentene Leiber/Stoller. Det er kontant, tungt i kompet, en blytung gitarvegg og et lekent piano som smelter inn på en nesten komisk måte. Harvey synger som om det står om livet, og referanser til AC/DC’s tidlige dager er ikke et fjernt sted om man skal få ungdommen til å fatte interesse for SAHB. Det gynger av gårde med lag på lag av råskap og energi, dette løfter taket!

Hammer Song er litt mer avventende med sin kassegitar-intro, men man skjønner på Harveys intensitet at han ikke har tenkt å underholde rundt leirbålet særlig lenge. Gitarist Zal Cleminson lar flere ganger den elektriske øksa skjære gjennom natta som en sonisk sabel under kassegitaren. Så bryter helvete løs, og jeg vrir volumknappen til maks. Framed er et album det er umulig å forholde seg til med innestemme. I kveld får naboer være naboer, den monumentale og blytunge andredelen av Hammer Song rister det som ristes kan i huset. Gud hjelpe for en magi av pågående, seig og fandeivoldsk rårock. Jeg elsker det!

Hammer Song er alt for kort, men den beintøffe Midnight Moses gjør at savnet drukner etter et par runder. For tredje gang på rappen serverer Harvey og hans sensasjonskompanjonger et feilfritt og eksplosivt rockstykke.  Det går utenpå det meste annet som så langt hadde vært forsøkt krysset et av blues og heavyrock. Led Zeppelin oppfattes som pretensiøse og innadvendte til sammenligning!

A-siden lukkes med Isabel Goudie, og jeg legger ikke skjul på at disse fire låtene står så høyt i kurs hos meg at de sprenger skalaen for hva vi kan bedømme et album ut i fra. “Heldigvis” har vi en B-side også…

Buffs Bar Blues er første moderate stabilisering. En fornøyelig rag-time og bluespreget sekvens med god Glasgow-dialekt fra sjefen sjøl. Pianoet står som grunnpilar i den kjente Willie Dixon-komposisjonen I Just Want to Make Love to You. Det flyter litt utover halvveis i låten, hvor bandet sikkert følte behov for en slags pause.  Hole in her Stocking er fyllstoff i mine ører, en helt grei rock’n’roller som kunne vært fra nesten hvilken som helst A4 bluesrockskive først på 70-tallet. Litt tung pubrock, med en klam saxofon, holder ikke til gull. Oppsummert: Side A er Guddommelig, B-siden helt på det jevne.

SAHB skal uansett ha for den fargerike galskapene de predikerte. Noen av dere vil huske med selvsyn den opplagte Alex Harvey fra Ragnarockfestivalen i Holmenkollen. Vi som knapt var født, får lytte til platene, eller se noen av de fete klippene som ligger på Youtube, blant annet fra nevnte Norgeskonsert (Framed og Midnight Mooses).

The Sensational Alex Harvey Band fortsatte å utgi glødende rock-skiver utover på 70-tallet, og oppfølgeren Next fra 1973 er også en favoritt hos mange. Alex Harvey døde i 1982. Da hadde SAHB vært oppløst noen år allerede, men Harvey fortsatte som artist både live og på plate frem til sin død, og mannen gikk i graven med støvlene på. En dag før sin 47. bursdag, rett etter en konsert i Belgia, tok et hjerteattakk livet av en utmerket artist og entertainer.

Originalen av Framed finnes på den velkjente Vertigo Swirl-labelen, og koster nok en del kroner over disk, for å si det slik.  Den ble presset på nytt bare et år eller to senere, fortsatt med originalt die-cut-cover, men nå med blå/grønn ufo-label. Denne bør du vel finne for ned mot en tohundrelap i brukbar stand vil jeg tro.

'