Rocksirkus.com

- Rundreise i god rock siden 2006

Gåte / Jygri ( Panorama Records ) 9/10

Format: 2 X LP, ( a 184 gram ), Grå eller sort vinyl
Cover: Utbrett
Innercover: Hvitt nøytralt, plastbelagt. Min favoritt !
Annet: Utgitt 2003 på CD, 2008 på vinyl !

På slutten av 90-tallet skrev jeg en omfattende studieoppgave om kombinasjonen av rock og folkemusikk i Norge. Sammenlignet med den svenske musikkscenen var det nesten ikke antydning til at norske band hentet stoff i fra nasjonal folkemusikkarv. Opp gjennom 90-tallet var vel YM: Stammen det nærmeste vi kom et tøft folkrockband som (løselig og høyst fantasifullt) baserte sitt stoff på norske tradisjoner.

 

Som lyn fra klar himmel dukket så Gåte opp noen år senere. Først med Gåte EP i 2002, og året etter med det sterke debutalbumet Jygri. I løpet av noen hektiske år blir Gåte, sammen med Big Bang, den store kommersielle Rock-suksessen som med full integritet står som en musikalsk motvekt til Idol-hysteri og annen spekulativ plastikkpopp.

 

Mitt sterke forhold til folkrock er kjent for mange, og jeg tok i mot Gåte med åpne armer. Jeg har aldri satt spørsmålstegn ved deres omgang med norsk folkemusikk, heller tvert i mot. Det er heller en skam at det skulle ta flere tiår før noen maktet å ta arven fra Folque ut på landeveien igjen. Jygri har vært mye spilt i mitt hjem, og dommen over albumet har for så vidt vært klar lenge før denne aktuelle vinylutgaven ble en realitet. Vi snakker om en utgivelse som ligger temmelig tett opp mot et mesterverk. Som seg hør og bør skal vi likevel gjennom fire vinylsider med spisse ører…

 

Albumet åpner eksplosivt med Bendik og Årolilja, som raskt skulle bli en solid livefavoritt. Det er dynamisk, lekent, vakkert og storslått. Gunnhild Sundli har en formidabel stemme, selv om hun kun var 17 å ved innspillingen av Jygri. Den sterke vokalen ligger høyt oppe i mixen, med tunge lag av rock under. Snåle mi Jente drar lasset videre, tøft, tungt og rått. Åpningen av albumet legger lista svært høyt!

 

Til Deg begynner med kassegitar og leken rytmikk, men brytes raskt opp av tunge gitarvegger. Albumet ble produsert av Alex Møklebust (Seigmen, Zeromancer ), og lydbilde og produksjon er et kapittel for seg selv. Det låter stort, pompøst og gjennomført. Formelen har vært utprøvd og etablert med Møklebust som god representant i ti år allerede. Jeg er ikke i tvil om at det var en aldri så liten genistrek å sette den tidligere Seigmen-kapteinen i Gåtes produsentstol. Det metalliske soundet, som til tider flørter med det rent industrielle, er en spennende og virkningsfull kontrast til den organiske folkemusikken. Lydbildet er krystallklart og tidvis kaldt. Her er vi ved et paradoksalt ankepunkt ved Jygri på vinyl (og tro meg, det er ikke let for meg å si dette..) Albumet er laget for CD, og jeg vil påstå at CD-lyden er den riktige for Jygri, nettopp på grunn av sitt digitale utrykk. Vi snakker likevel nyanser her, og ingen vil bli skuffet over denne doble LP-en. Bare så det er sagt!

 

Avslutningsporet på side A, den instrumentale Springleik, sender tankene i retning til Hoven Droven, en gjeng livlige svensker som Gåte klart står i gjeld til.

 

På side B blir vi for første gang introdusert for bandets flørting med teknologisk og programmert musikk. På Kara Tu Omna funker det helt fint, uten at det hadde spilt noen stor rolle om deler av det musikalske hadde vært mindre programmert. Den lagvise musikken og kontrastene mellom tunge vreng-gitarer og store strykere ivaretar visse symfoniske og progressiv elementer.

 

Bruremarsj frå Jämtland er en melodiøs og majestetisk oppvisning som slår hardt i bordet og understreker klassikerpotensialet til de unge folkrockernes debut. Selv om denne, som det alt annet på albumet baserer seg på tradisjonelt stoff eller tekster forfattet av andre, er arrangementene og tolkningen sjelfullt og kreativt kreditert bandet selv.

Skrømt er et finurlig og utsøkt musikkstykke, som blander fele og synth, rene gitarklanger med de alltid tilstedeværende fuzz-veggene. En av de mer ”voksne” låtene på albumet, med mye smarte detaljer.

 

Inga Litimor er en flott folketone, men jeg kan styre meg for Gåtes arrangement. Gitarist Magnus har fått programmere underlaget her, og det holder dessverre ikke samme standard som resten av låtmaterialet. Det låter veldig bra i innledningen, men blir etter hvert nesten parodisk på technosjangeren, og låten faller mye sammen på grunn av dette. Synd.

 

På Margit Hjukse reiser de seg med demonisk kraft, og oppsummerer hva de er gode på: Knivskarp folkemusikk i Rock-innpakning, riffsterke metallgitarer mot fele, og en vokalist som får nakkehårene til å reise seg på fanden sjøl. Et av albumets sterkeste låter!

 

Som bonus får du på siste side de fire låtene fra Gåte EP (2002). Kjekt!

 

Dette er en moderne klassiker i norsk platehistorie. Jeg er svært takknemmelig for at Tormod og Panorama Records har gjort albumet tilgjengelig på vinyl. Selv om jeg har gått langt i å anbefale at du også må ha CD-utgaven, vet jeg for egen del at jeg til evig tid vil foretrekke vinylplater i 12” format. Det er derfor hyggelig å ønske Gåte velkommen til min ”ordentlige” platesamling!

 

PS: Til høsten slippes oppfølgeren Iselilja på vinyl, også på Panorama Records. Vi gleder oss!

 

'