Rocksirkus.com
- Rundreise i god rock siden 2006
Kvalitetsgraderinger av vinyl
Vi samlere har et eget fagspråk når det kommer til de faktorer som skal danne grunnlag for verdivurdering av våre høyt elskede objekter. For en utenforstående kan det virke en smule sært når samlere snakker om "Jeg så den i NM- på messa i Utrecht, men det var uten bookleten. I Goldmine står US-utgaven til $250, men dette var UK-pressinga på Unboxed Decca. Den tror jeg jaggu de har counterfeit'a også !" Hva alt dette står for kan jeg fortelle på forespørsel, det er en lang historie....
De viktigste kodene er knyttet til vurdering av om plata er en original ( dvs presset i utgivelsesåret ), hvilket land den er trykt i, og om den er komplett med eventuelle vedlegg etc. Sist, men ikke minst, skal kvaliteten vurderes. Dette er forsåvidt standarisert blant samlere verden over, men mange har en tendens til over/undervurdere kvaliteten på objektene. Det engelske samlerbladet Record Collector har laget retningslinjer for hvilke graderinger de anbefaler å bruke, og hva som kreves av de ulike gradene.
Jeg gir deg her en grunnleggende innføring i hvordan jeg selv bruker graderingene, basert på Record Collectors system. Vær obs på at + og - brukes for å angi om platen ligger over eller under gjennomsnittet i den aktuelle graden.
VERDI: Det store spørsmålet er ofte, hva er platen verdt ? Dette er nesten umulig å svare på, da det eneste fornuftige svaret er at verdien er den prisen markedet er villig til å betale for objektet. Det blir ekstra vanskelig når samlere opererer på mange forskjellige markeder ( messer, nettauksjoner, antikvariater mm, store forskjeller også på norsk og internasjonalt marked ). I tillegg vet vi at markedet ( tilbud/etterspørsel kan svinge enormt, selv på kort tid. ) Et konkret eksempel: Jeg kjøpte i februar 2006 en LP jeg betalte 550,- for på en norsk nettauksjon. I september 2006 kjøpte jeg et penere eksemplar, på samme nettauksjon, for 220 kroner. Vi kan likevel ofte snakke om en "typisk" verdi på en pen utgave, basert på en gjennomsnittlig pris denne platen har vært omsatt for siste år. Det er dette jeg legger i begrepet "verdi", som brukes nedenfor.
Følgende kvalitetsbegreper brukes:
M: Mint er en ny plate, og en brukt plate kan aldri bli mint. En plate som har vært spilt 1-2 ganger kan oppnå M- dersom den er 100% strøken. Cover kan ikke ha tegn til noe slitasje på ei plate som skal være mint.
NM: Near Mint / Som ny. Dette er de peneste brukplatene, som virkelig fremstår som nye. Platene skal ikke ha hørbar knitring eller knepp. Cover skal ha minimal slitasje, men forsiktige alderdomstegn kan aksepteres. En plate som skal være NM kan ikke ha navn eller skriblerier på cover.
Dette albumet vil jeg gradere til NM. Coveret fremstår som nytt, og er uten bulker, flekker, bretter eller merker av noe slag. Eneste synlige tegn på alder er svært forsiktig slitasje i hjørnene. Det er et av de mest strøkne cover jeg har sett på en så gammel LP, ca 35 år. Har vært oppbevart i plastcover helt siden den var ny.
En plate i så god stand vil kanskje være verdt ca 130% av såkalt "verdi", fordi den er usedvanlig godt holdt, alder tatt i betraktning. Det er svært sjelden å finne så pene plater, unntakene er stort sett når det er seriøse samlere som selger fra egne samlinger......
EX: Excellent. Disse platene fremstår som pene, ingen sjenerende knitring, og cover skal være ganske strøkne. Navnetrekk, overflateslitasje og små skader ut mot kantene kan likevel aksepteres.
Denne LP'en graderer jeg til EX-. Som du ser, har den litt kantslitasje. Det er videre en hvit flekk på høyre side, men den vises ikke så godt i virkeligheten. Nederst i høyre hjørne er det en tapebit med et firetall på, og hjørnet er kuttet. Når jeg likevel velger å gi en såpass pen vurdering som EX-, er det fordi strukturen ( spesiell overflate på dette coveret ) er nær uskadet, og fargen ikke har tapt seg med årene. Det er heller ikke andre særlige tegn på slitasje av overflaten av coveret enn det som er nevnt.
En plate i EX- vil kanskje oppnå ca 80% av "verdi".
VG: Very Good. Her ligger nok mesteparten av de brukte platene på markedet. Knitring forekommer, i alle fall på rolige partier og mellom låter. Hakk aksepteres ikke ! Coveret har bruksslitasje, men skal være helt. En plate i kvalitet VG+ skal være bra nok til at de fleste blir fornøyd med den som "bruksplate".
Neil Young-albumet er en typisk pen VG+. Coveret er helt og greit, men synlig slitt i hjørnene. Overflaten har blitt mattere, med små slitasjeflekker jevnt over. Man har ingen problemer med å se at plata har vært brukt. Det er antydning til ringwear, betegnelse på at man begynner å se sirkelen der plata ligger ( tydelig på neste eksempel ). Plater i denne kvaliteten er som regel det "dårligste" jeg selv er interessert i å kjøpe.
En plate i VG+ vil typisk omsettes for 50-65% av "verdi".
Denne Prudence-plata har nok snart sett sine beste dager. Denne graderes til VG. Bildet lyver også litt her, da det ser en smule verre ut enn i virkeligheten. Her ser du tydelig ringwear ( sirkeleform av plata ). Coveret har mange merker og bretter ( men det ser ikke riktig så dramatisk ut som på bildet ) Skriften på ryggen er ikke lenger leselig. I og med at coveret fortsatt er helt, uten revner etc kan like vel plata brukes, selv om de fleste vil fortsette jakten på et bedre eksemplar.
Dette albumet vil kanskje være verdt ca 30-45 % av "verdi".
G: Good. Misvisende gradering, da en plate i G ikke er god, men nærmest ubrukelig. Hakk, sjenerende knitring, ødelagte cover og det som verre er.... Jeg dealer ikke med plater i G......
INPUT:
Jeg har latt mangeårig platedealer Tormod Aas fra Oslo skrive en kommentar til emnet "Gradering av plater". Dersom du samler vinyl, og særlig "Klassisk" rock, bør du kontakte Tormod å be om å få et eksemplar av de platelistene han sender ut. 100% trygg å handle med, og ganske så ok utvalg ( et par tusen plater i hver liste...). Kontakt Tormod på Tormod.Aas@ergogroup.no og be om å få plateliste tilsendt.
Her er Tormods kommentar:
