Rocksirkus.com

- Rundreise i god rock siden 2006

LESEGLEDE!

Lørdagskvelden ble brukt til kvalitetstid sammen med et par musikkblader og litt god vinyl. Som leser av norske og utenlandske musikkmagasiner gjennom de siste 25 år føler jeg dog at man har lest mye av stoffet før, sett bildene før, og hørt historiene før.

Mine «faste» blader som Mojo, Classic Rock og Monster Magazine har de siste par årene blitt kjøpt mer og mer sporadisk. De «gamle» norske jeg vokste opp med er for lengst historie (selv om Puls prøver seg med et papirnummer igjen i disse dager.) Det eneste jeg abonnerer på akkurat nå er britiske Record Collector, som alltid har noe hyggelig å by på.

 

Nostalgia Rock’n’Roll Magazine fant jeg første gang på en Shell-stasjon i Sverige ved Midsommar i fjor. Ganske snart dukket det også opp i Norge, og det er jeg svært glad for. Dette er et velfylt, velskrevet, oppfinnsomt og morsomt «ukeblad» med sterke farger, uformell layout og en profil som både sikter mot folk flest og de mer nerdete über-samlerne. Den musikalske profilen er vel klassisk rock, men de har en hyggelig forkjærlighet for ting tuftet på 50-tallets rockabilly-idealer og 70-tallets tungrock.

Siste nummer har ikke de store artist-navnene å skilte med, men svært mye morsomt lesestoff om ting litt på siden. En fyldig artikkel om Rock-Ola-jukeboksen, en reportasje om Svenskt Rockarkiv i Hultsfred, Fin sak om hi-fi-entusiaster, og en hyggelig hjemme-hos med en gammel kjenning, Stefan Dimle, som er en av Sveriges fineste på forvaltning og formidling av 70-tallets progressive rock.

 

Tidligere har bladet hatt store saker på Rolling Stones, Gasolin, Status Quo, Alice Cooper og Bruce Springsteen. De har en føljetong gående nå, som tar for seg interessante steder i de større byene i Sverige, grovt fordelt på platebutikker, instrumentbutikker og klubber/scener. Fyldig og bra, svært nyttig for alle som vil ha en vettug reisehåndbok med på neste Sverige-tur.

Nostalgia Rock’n’Roll Magazine har 82 sider og koster kr 79, en helt fin pris for 90 minutters underholdning av god kvalitet!

Det andre bladet jeg plukket med meg fra Narvesen i går var norske ENO. De har holdt hjulene i gang i ganske nøyaktig to år, og jeg har pløyd meg gjennom et par-tre av de tidlige utgavene. De hadde vært ganske bra, så jeg vet ikke helt hvorfor det gikk så lang tid før jeg kjøpte bladet igjen. Kanskje fordi jeg har gitt litt opp de norske? Det ganske kjedelige MUTE friskt i minne..?

ENO er det jeg vil kalle ganske typisk storby kulturmagasin, ikke nødvendigvis ment for arbeiderklassen. Tykt, riktig papir i matt utførelse. Gode designere, som balanserer mellom å være pent, fargerikt, stilrent og oversiktlig. Det er ordentlig, og jeg mener de har god grunn til å være fornøyd med produktets visuelle karakter. Det ser passe proft, tungt og seriøst ut, og når de klarer å riste av seg lettvekterne som myser ubesluttsomt ved bladhyllene, er det større sjanse for å treffe et publikum som liker det de får.

Det aller fineste med ENO er at de er så åpne for sjangere, epoker og innfallsvinkler. Alt bindes sammen av den gode historien, skrevet av gode skribenter som faktisk har lyst til å fortelle og formidle noe. Akkurat dette har ikke alltid vært alle musikkjournalisters høyeste ønske, dessverre.

I nummer 3 2012 kan vi lese den interessante historien om amatørbandet Tom Tveits, som påstås å ha utviklet mye av rekvisittene vi senere har sett hos Kaizers Orchestra. Vi får også en tromme-spesial, som byr på mye interessant, deriblant et intervju med Martin Horntveth. En introduksjon av den Bergenske folk/countryrocken på 70-tallet, med fellesnevner Rune Walle, er også et godt observert utgangspunkt for en sak.

ENO koster en hundring, og har ca like mange sider. Artiklene er velformulerte og oppfinnsomme, og de gir meg svar på ting jeg ikke visste at jeg lurte på. For et nysgjerrig hode som undertegnede føler jeg at jeg får litt å tenke på, og artikkelen om Lars Ulrich er et godt eksempel på en interessant tanke og ide som lander fint på papiret med stor underholdningsverdi.

På sofaen: Morten Reiten

'