Rocksirkus.com

- Rundreise i god rock siden 2006

På vinyljakt i svenske loppiser 2006-2011

Av Morten O. Reiten, september 2011

De siste fem årene har jeg et titalls ganger vært over grensen til Sverige og jaktet på vinylskatter på svenske loppiser. Et estimat forteller meg at langt over 100 utsalg har vært besøkt, fra Uddevalla i sør til Skellefteå i nord. Svenskene elsker loppiser og gamle gjenstander, men hvordan er muligheten for et realt vinylkupp?

Sommerens 6 dagers ferie i Sverige er for lengst avsluttet. I august besøkte jeg 10 byer, og kjørte drøyt 100 mil, i hovedsak langs kysten. På denne turen har jeg vært innom over 40 utsalgssteder hvor jeg regnet med at de hadde vinyl i hyllene. I juni rakk jeg over 10-15 loppiser på en helgetur til Mora, og hvem vet, kanskje smyger jeg over grensen som den reneste XU-agent enda en gang før snøen legger seg…

Svenskene er mestere i gjenbruk. Enhver grend med respekt for seg selv har minst en bruktbutikk som forsyner folk med rimelige varianter av alt hva de trenger. Både klær, kjøkkenutstyr, pyntegjenstand og leker skifter eiere i et tempo som er et varehus verdig. Jeg har besøkt over hundre slike utsalg de siste fem årene, i alle tenkelige varianter og størrelser. Fra små garasjer og lekestuer med pinlig tynt utvalg, til gedigne haller og anlegg på godt over tusen kvadratmeter. I hovedsak kan vi dele de Svenske loppisene i fire hovedgrupper:

-Privatloppiser (Stort sett utsalg fra garasjer og låver, av og til fra boder på torg etc.)
-Organiserte bruktbutikker drevet av veldedige organisasjoner (type Fretex/Myrorna, Røde Kors etc.)
-Kommunale gjenbruksbutikker
-Antikk / kuriosa-butikker

Det spennende er at det ikke er noe entydig system i hvor du eventuelt kan finne noe av interesser.  Selv om de store hallene i byene sikkert har mest i hyllene, har de også flest besøkende. En gårdsloppis langt fra folk kan tiltrekke seg antikvitetssamlere, men kanskje har vinylkassen stått mer eller mindre urørt de siste årene..? Jeg er i den heldige situasjonen at jeg har en kone som er over middels interessert i kunst, antikviteter og andre materielle rariteter. Dermed lar det seg gjøre å kombinere ferie og ganske intensiv loppis-jakt over flere dager. Hadde vi ikke syntes dette var gøy, og hadde vi ikke levd i troen på at vi før eller siden måtte snuble over den store skatten, hadde vi aldri kunnet drive med dette.

Så langt har likevel de store kuppene uteblitt, og bildet av svenske loppiser som et eldorado for seriøse platesamlere er nok for lengst vedtatt som en tvilsom sannhet. Jeg skal være ærlige med dere, over hundre besøkte loppisutsalg har kun resultert i et par hundre plater, og det har vært lite eller ingenting som har vært noe å skryte av. Noen få gode kjøp har det nok blitt, men kupp..? Det tror jeg ikke.

 6 stykker så langt av en tykkfallen lokal trekkspiller. Vinyljakt på svenske loppiser byr på mange utfordringer...

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vinyljakt på svenske loppiser preges av to ting. For det første er landet oversvømt av elendig musikk på LP. Det er fullt mulig å fylle reoler med 5000 plater uten å være i nærheten av noe som er bra, ja er du heldig så finner du kanskje en Abba eller Chris De Burgh. Det gidder uansett ikke jeg å ta med hjem! I stedet for lekre godbiter med Stones, Dylan og Mötörhead, må vi bla oss gjennom tusener på tusener av vinyl med svensktopp og gammeldans, ispedd noe klassisk og religiøs musikk. Ikke rart svenskene har det trangt i lommeboken, når man ser hvilke ufattelige mengder med håpløs musikk de har fylt opp husene med på 70 og 80-tallet. En heller dårlig investering, spør du meg.

Det andre store problemet er at svenske samlere og oppkjøpere i 15 år har støvsugd markedet. Først for de ekstreme raritetene, deretter for den reale bruksmusikken, og til slutt har de jaggu meg tatt rubb og rake av alt som kan minne om rock-relatert musikk. Det er nesten skummelt å se Hvor konsekvent utplukket det er .  Jeg har diskutert loppiser med flere svenske samlerkolleager, og det synes som om de har en helt lik oppfatning. Stefan, som driver selskapet Mellotronen, og i mange år drev butikk med samme navn i Stockholm, var tidlig ute med å bruke loppisene som arena for å plukke godbiter. I dag mener han det meste av interessante objekter går ut på Tradera, svenskenes svar på QXL/ebay, og så godt som aldri blir stående i loppis-kassene. Dermed kommer det nesten aldri påfyll heller med interessante saker, og de få gangene det slenger en Kiss eller Beatles-plate inn, er det alltid en håpefull samler som tråler kassene på jakt etter noe å kjøpe, og plukker det oppmed en gang.


Stefan: 

Under mitten av 1990-talet var jag i princip ensam i Sverige om att söka vinyl på "loppisarna" i Sverige. Det var knappt att familjen fick plats i bilen för alla LP-skivor som köptes från Ystad till Haparanda. Sedan Tradera startade så har det varit värdelöst att åka på loppis-turné.

 

Min konklusjon er relativt klar. Skal du handle vinyl i Sverige, er det sikreste og ikke minst raskeste, å sikte seg inn mot et vinylantikvariat eller eventuelt en dedikert platemesse.  Mange selger også CD-er og DVD-er, og flere av de butikkene som er listet opp her er gamle, solide butikker som nærmest er som hjørnesteiner i underverdenen av svenske vinylpushere. Rocksirkus shoppingguide dekker flere svenske byer, og nye blir stadig lagt til. Prisnivået er Sverige er ofte overraskende hyggelig, og mange butikker makter fortsatt å ha et fint utvalg av rock på vinyl.

Sommerens 6-dagers tur var spesiell fordi den var såpass omfattende, både i research, antall besøkte butikker og i et ganske entydig resultat. Du skal ha en solid dose flaks om du går deg på noe som kan minne om en skatt på et svensk brukt-utsalg, og så godt som alle gode kjøp gjorde jeg i rene vinylbutikker. Jeg har ikke gitt opp, en dag skal jeg finne den store skatten i Sverige. Jeg er dog forberedt på at det kan ta lang tid…

Så: Vi nordmenn har jo mye å takke våre svenske naboer for. Det er på tide å gjøre gjengjeld. Noe av det fineste vi kan bidra med, er å så smått begynne å drenere svenske loppiser for all jævelskap av dårlig musikk. Om alle sammen tar med seg et par plater (koster nok bare 5-10 kr/stk), for deretter å destruere disse, vil vi, på lang sikt, se at dansebandmusikken og gladkristne trubadurer må slippe taket. Staffettpinen går herved videre!

 

 Ingemar Nordströms Saxparty er det absolutt siste jeg ønsker å se mer av på en svensk loppis. Denne er nå utstyrt med uvanlig stort senterhull...

 

 

 

 

 

1 stk Pelle Karlsson begraves ikke langt fra riksgränsen. Det er likevel utallige igjen... Albumet tror jeg ble observert hos samtlige loppiser sommeren 2011!

 

 

 

 Her ryker Vikingarna, bokstavelig talt...

 

 

 

 

 

 

 

Har du en historie fra en svensk loppis? Del den med oss!

 

'