Rocksirkus.com

- Rundreise i god rock siden 2006

Mega Record Fair 2010 – Inntrykk

Da er messen over for denne gang, vi har hatt to mann inne på området i anslagsvis 20 timer hver, så her er det mange inntrykk som skal fordøyes. Målet med årets besøk har vært todelt: Først og fremst som observatører og formidlere, til det som i første omgang resulterer i to saker her på Rocksirkus. Dernest, og kanskje vel så gøy, som platekjøpere med lisens til å handle. Å være på platemesse i Utrecht er spesielt, og det krever nok en dose galskap for å holde ut i tre dager til ende. Men som det sto på T-skjortene som så beleilig var til salgs ved inngangen ”Jeg er ikke gal – Jeg er samler!”

I Utrecht: Morten Reiten og Jon Peder Dalsbø

Rocksirkus tok allerede i sommer kontakt med ARC som arrangerer Mega Record Fair med tanke på å kunne avlegge et besøk. ARC var velvilligheten selv, og stilte umiddelbart med presseakkreditering, også til fredagens Dealers Day. Vi har ved flere anledninger tidligere besøkt Mega Record Fair, så la gjerne vår artikkel fra 2008 være en grunnleggende innføring om du ikke kjenner til messen fra før. Det er sagt at dette er verdens største platemesse, som i år bød på 455 utstillere, et tall som har vært temmelig stabilt de siste årene. Publikumsantallet består nok av en del tusen, men kan være vanskelig å anslå eksakt, da en ”generell” samlermesse med alt fra sabler til tegneserier går av stabelen samtidig, med felles billett. Vi hadde likevel inntrykk av at noe av trøkket manglet i år, særlig på lørdagen. Dette setter vi i sammenheng med totalt sammenbrudd i togtrafikken inn og ut av sentralstasjonen i Utrecht, med full stopp fra fredag kveld til lørdag kveld.

Record Collector var som markedets ledende fagblad for platesamlere selvsagt tilstede med egen stand. Her beskuer vi vårt beskjedne bidrag til siste nummer, konsertomtale og bilde fra "Rock på Torget"

 

 

 

 

 

Utvalg

Mega Record Fair har et ekstremt utvalg plater, CD-er, DVD-er og bøker. Det er nesten umulig å skulle anslå noe volum, men jeg tror ikke vi er så langt fra en million titler. Kanskje så mye som 70-80 % er på vinyl, og totalt sett er kanskje 60 % av utvalget på LP. Deretter følger CD-er og 7” singler, som begge finnes i mange titusen enheter. Til sist kommer gruppen med DVD-er, bøker og ymse samleobjekter og effekter. Det er lite ”ræl”, selv om en og annen kitch-butikk har fått innpass. Kanskje bare moro, selv om jeg fort kan få nok av falske konsertplakater og Elvis-tepper.

Stefan fra svenske Mellotronen spesialiserer seg på Prog og Psykedelia. Butikken i Stokholm er nå lagt ned, men Stefan & Co bruker messer som Mega Record Fair til å supplere postodrevirksomheten med. 

 

 

 

 

Når det gjelder HVA du kan finne på Mega Record Fair, er vel svaret nesten alt. Det ser likevel ut til å være en hovedvekt på følgende:

- Jazz, soul, funk og Reggae, mye snacks for DJ’s!
- Hardrock, Heavy og Ekstrem-metall, mange selgere som har spesialisert seg på dette!
- Progressiv rock fra gullalderen (1967-1975)
- Klassisk Rock (Betales, Stones, Pink Floyd etc.)

Det virker som om de fleste selgere har en tanke om at man ønsker å ta med bra ting til messen. Det er overraskende lite fyllstoff, og de klassiske ”Loppis-sakene” som klassisk, crooner og silkeglatt 80-tallspop er det heldigvis ikke så alt for mye av. Flere ganger stoppet vi opp og tenkte tanken på at dette kanskje faktisk var selgerens private samling, og at han solgte ut mer enn bare dubletter og utplukkede ting. Det var nemlig kasser flere steder som var mistenkelig godt sammensatt og selektert, på plater med betydelig verdi og salgspris.

 

I og med at vi samler/kjøper i litt forskjellige segmenter får vi også gått litt i dybden av det som finnes. Jon Peder samler både CD og LP, og kjøper gjerne nye ting og RE-utgivelser på LP, som han selv sier, det er viktig at det låter rent og nytt. Han er ikke så interessert i å overta en plate andre har slitt ut. Derfor er kvalitet viktigere enn land, label og årstall. Jon Peder samler særlig folk, punk, heavy og rock fra de siste 50 år. Morten er nok den mer ensrettede vinylsamler som i all hovedsak kikker etter førstepressinger. Selv om sjanger og tidsepoker også strekker seg langt innen Mortens mange interessefelt, er det nok særlig utgivelser fra sent 60-tall og tidlig 70-tall som gjør størst innhogg i sparegrisen på en slik messe.

Priser

Prisnivået har tilspisset seg. For det første (og dette var overraskende): Billig-kassene er flere steder fylt opp med virkelig bra saker. Med litt tålmodighet og vurderingsevne, var det lett å se at flere av selgerne som hadde kassevis med plater til 2, 5 og 10 Euro hadde bra saker der. Det og nå kunne finne klassikere av Deep Purple, Neil Young og Led Zeppelin til 2 eller 5 Euro såpass lett er ganske nytt, og selvsagt hyggelig. I alle fall når selgeren ved nabobordet ber om 20 euro for eksakt den samme plata som du nå betalte to for. Vær likevel obs på at det er mye RE-pressinger og andre lands pressinger ute og går, det er ikke sikkert det alltid er gull til gråsteinpris, selv om musikken er aldri så bra.

Svært gode muligheter til å prute (eller få et ferdig tilbud) på søndagen hos de fleste selgerne.

 

 

 

 

 

 

I den dyrere enden aner vi en betydelig prisoppgang siden sist vi besøkte messen i 2008. Det kan på mange områder være snakk om alt fra 30-50 %, og særlig innen Mortens kjerneområde, LP-er utgitt 1967-1975, var det overraskende mye dyrt å se. Veldig mye fristende var hengt opp på veggene rundt omkring, men spørsmålet er jo hvor lenge folk kan og vil betale flere hundre euro for de gode objektene. Jeg snakket faktisk med et par selgere som enten hadde begynt å selge ut sjeldne originalpressinger eller vurderte å gjøre dette, for å erstatte de med nye pressinger i egen samling. Etter hvert som gode labels har spesialisert seg på å utgi nye høykvalitetspressinger, kanskje til og med inkludert bonusstoff, er det naturlig at en del vurderer dette som et alternativ.  To av ”gjengangerne” på veggene og i kasser var Velvet Foggs selvtitulerte album fra 1969 og Janus’ Gravediggers fra 1972. Begge presset på nytt de siste år, og mens en RE-press kjøpes for 15 Euro, var prisforlangende for originalene stort sett mellom 150 og 250 Euro.

Jon Peder, som må kunne sies å være den mest nøkterne av oss hva angår pris på enkeltobjekter, snakket mye om Betales' "Yesterday and Today" med 1st state Butcher-cover som stod utstilt på spesialavdelingen for svindyre saker. 32.000 euro virket å være litt i overkant for en enkelt LP...

Velvet Fogg var en av de "hotte" gjengangerne på årets messe. Denne var priset til 200 euro. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

”Pokora-effekten”

Den Østerrikske samleren og forfatteren Hans Pokora var til stede på Mega Record Fair, hvor Pokora var spesielt invitert for å lansere sin nyeste bok, 6001 Record Collector Dreams. Dette er, som tittelen indikerer, bok nr 6 i serien som baserer seg på avfotograferte cover og (svært) korte beskrivelser av det musikalske innholdet på avbildede plater. Pokoras bøker gir hver enkelt et kjapt innblikk i drøyt tusen LP-er fra alle verdenshjørner, basert på 60/70-talls psykedelisk og progressiv rock, med forgreininger til Heavy, Blues, Jazz, Folk og Soul. Jeg har selv hatt litt vanskelig for egentlig å skjønne meningen med bøkene, da de forekommer mest av alt som en oppramsing og er ganske overfladiske. Det er stort sett fargebilder i fyrstikkeske-størrelse, supplert med katalognummer, årstall og sjanger. Mer info foreligger dessverre ikke. Pokora har likevel et visst system på å sortere ut sjeldenhet/verdi, og Hans Pokora forteller at han har brukt både salgslister, erfaringer fra messer og antikvariater og ymse nettsider til dette møysommelige arbeidet. Bøkene solgte godt, og Pokora var strålende fornøyd med årets Mega Record Fair.

Hans Pokora, omgitt av egne bøker og obskure favorittskiver fra 60-tallet. Et hyggelig møte med en trivelig fyr! 



















Blant selgere og samlere snakket med, var det ganske ulike oppfatninger om hva hvorvidt bøkene ble sett på som et positivt tilskudd til samlermiljøet eller ikke. Dette er naturlig nok veldig todelt. For kjøpere er det fint at plata er minst mulig kjent og etterspurt. For selgere er det knall om det er blest om albumet, og bare ved å tagge den med ”Pokora”, har man fått et slags kvalitetsstempel som flere selgere vi snakket med syntes kunne begynne å bli vel drøyt. Tenk deg i ytterste konsekvens om Pokora skulle finne på å liste opp en tidlig Finn Kalvik-LP, og denne omtrent over natten fikk tidoblet sin markedspris fordi en østerriker med betegnelsen psych-folk i ermet ønsket å dele en slik obskuritet med resten av verden. Rocksirkus er i utgangspunktet alltid positive til ildsjeler som vil bringe kunnskap og informasjon ut til samlerkollegaer, og vi vet at Pokora gjør dette fordi han er genuint interessert i musikk og platesamling, med spesialområde psykedelisk rock. Likevel både skjønner og deler vi til en viss grad de betenkeligheter mange har med det som har skjedd på pris på mange av de platene Pokora har listet opp i sine bøker. Pr 27. november ligger det eksempelvis 272 vinylplater på ebay som henviser til Pokora, 19 av de med en utropspris på over 500 dollar. At platesamling kan være kostbart har vel de fleste skjønt for lenge siden. Vi hadde en hyggelig prat med en munter og energisk samler og forfatter i Utrecht, og tok med Pokoras første bok i serien hjem til Norge. Så får tiden vise om vi finner det hensiktsmessig å komplettere serien.

Norsk på messen

Vi har tidligere etterlyst norske selgere på messen, og vi traff faktisk en nordmann bak et av de svenske bordene. I utgangspunktet bare med som håndlanger for svensken, men vi ser ikke bort i fra at en del av de norske metallskivene på standen hadde blitt plukket av noen som var ekstra godt inne i sjangeren. Disse to kunne for øvrig komme med en fornuftig forklaring på hvorfor det ikke var norske salgsboder å se. Det er ikke fri flyt av varer mellom Norge og EU, og det betyr at man i verste tilfelle må tolle både inn og ut, noe som kan medføre en stor og ”uventet” kostnad for sindige brukthandlere som kanskje ikke alltid har så strengt forhold til kvitteringer og momsregnskap…

Motorpsycho er "good shit" og lettsolgt særlig til tyskere. Lobotomizer og Demon Box gikk for ca 1500 kroner hver..

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Selv om det var tynt med norske selgere, var likevel norsk musikk representert hos ganske mange selgere. Prisnivået var imponerende høyt på mange ting, men innimellom fant vi også utgivelser som gikk klart billigere enn hva samme plata ville kunne gått for her hjemme. Her er noen eksempler:

Motorpsycho – Lobotomizer (175 euro / kr 1500,-)*
Motorpsycho – Demon Box (175 euro / kr 1500,-)*
Folque – Folque (75 euro / kr 630,-)
Folque – Dans, Dans Olav Liljekrans (50 euro /kr 425,-)
Folque – Landet Ditt (100 euro / kr 850,-)
Karin Krog – Joy (180 euro / kr 1530,-)
Junipher Greene – Friendship (600 euro / kr 5100,-)*
Junipher Greene – Friendship (900 euro / kr 7650,-)
Aunt Mary – Aunt Mary (200 euro / kr 1700,-) Dansk pressing

*Platene merket med stjerne vet vi ble solgt for denne prisen på messen. Øvrige priser var selgers prisforlangende.

900 euro, takk. Riktignok i nesten Mint tilstand, men mange vil mene prisen er langt utenfor hva platen egentlig er verdt.  

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ikke uventet var det de gamle 70-tallsproggerne, Motorpsycho og selvsagt den mørkere delen av metallen som var våre sterkeste trumfkort. Særlig svenske og tyske selgere var opptatt av den tunge, nyere rocken fra Norge, mens norsk 70-tallsprog var ”hot stuff” for de fleste lands selgere med interesse for sjangeren og perioden.

Våre beste kjøp

Vi ga hverandre utfordringen ”plukk ut høydepunktene av det du selv kjøpte”. Her er våre personlige valg:

Jon Peder: 

 

1. CD'er. Får stå som en fellesnevner for alle de billige, bra, nye og spennende tingene jeg fikk tak i på CD.

2. The Who - Live At Leeds. 40th anniversary ultimate collectors' collection. 2 CDs containing the full Leeds show from 14th February 1970. 2 CDs containing The Who's complete performance from Hull recorded the following evening, remastered and restored. A heavyweight vinyl reproduction of the original LP from 1970. A new 60-page hard-back book containing rare photos, replica memorabilia from the original release and liner notes. A replica 7"single - Summertime Blues/Heaven & Hell. A classic Pete Townshend poster.

3. Motorhead - No Remorse. Lærcover.

4. The Austrasian Goat - Piano And Stump. Nytt bekjentskap som overbeviser stort.

5. Harvestman - In a Dark Tongue. Enda et nytt bekjentskap som er veldig bra. Horror-musikk, som skapt for Nosferatu-Phantom Der Nacht.

6. Ancestors - Of Sound Mind. Nytt bekjentskap igjen. Fett som faen!

Høyre rekke nedenfra og opp:

7. A Storm Of Light - And We Wept the Black Ocean Within. Så langt har ingen av de sjansene jeg tok på nye og/eller ukjente band skuffet. Heller ikke denne. Har foreløpig bare hørt 6 stk. Han fyren som stod bak disken på Burning World Records vet helt klart hva han holder på med. Anbefalingene og forhåndsanalysene han ga av platene har så langt stemt 100 %.

8. Peter Hammill & the K Group - The Margin. Dobbel live-plate innspilt desember 1983. Lar denne stå som et eksempel på de 13 platene jeg kjøpte av Peter Hammill. (Pluss en VdGG). Storfornøyd med at Hammill-samlinga har vokst betraktelig. Av en musiker som jeg bare får mere og mere respekt for.

9. Farlung - The Belief Module. Space/psycho/psycedelisk musikk fra 1998. Vanvittig bra!

10. Transistional - Stormach Of The Sun. Nok et nytt band og bekjentskap. Eksperimentell og meget spennende duo. Ser frem mot å høre resten av platene fra Burning World sin stand.

Morten:



Trioen øverst til venstre er tre Vertigo-skiver jeg nå har innlemmet i originalpressinger. Først en særdeles strøken fransk pressing av Clear Blue Skys album med samme tittel. Deretter en pen tysk pressing av Still Lifes legendariske LP. Til slutt den rimelig obskure Dead Forever med det australske bandet Buffalo. Denne kom på Vertigo Swirl i Australia og Tyskland. LP-en på bildet er en tysk pressing.

Øverst til høyre: Tre countryrock-klassikere som jeg (litt flau) må innrømme å ikke ha hatt på LP. The Byrds, Gram Parsons og The Band leverer alle skyhøy kvalitet på disse tre skivene. Billige plater til noen få euro, litt rufsete kanskje, men de kler å bære preg av å være brukt.

Nederst til venstre: Skandinaviske klassikere fra tidlig 70-tall. Saga (Sverige), Alrune Rod (Danmark) og Life (Sverige). Dette er dyre og populære objekter som blir juveler i enhver samling med europeisk 70-tallsrock. Life-plata var den desidert dyreste jeg tok med hjem fra Utrecht, uten at vi trenger å gå i detalj på pris.

Nederst til høyre: Britiske prog-perler som erstatter hver sin repress i mine hyller. T2, Julians Treatment og Khan er alle personlige favoritter som jeg synes det var verdt å bruke noen kroner på. Julians Treatment er en tysk pressing, de to andre er UK.

 

'