Rocksirkus.com

- Rundreise i god rock siden 2006

Min Bul - Panorama Records 7/10

Min Bul - S/T ( Panorama Records ) 7/10

Format: LP, ( 174 gram )
Cover: Utbrett
Innercover: Hvitt nøytralt, plastbelagt. Min favoritt !
Annet: 2008 RE av sjelden 1970-utgivelse på Polydor

Dette er ikke rock, det er jazz. Ikke hvilken som helst jazz heller, vi skal til skuffen som inneholder den utskjelte og noget spesielle frijazzen. Om du skulle synes King Crimson byr på lite motstand, og plasserer førstealbumet til Soft Machine side om side med Pet Sounds og Forever Changes, da trenger du noe ganske annet. Du trenger Min Bul.

 

Min Bul var en trio bestående av Terje Rypdal, Bjørnar Andresen og Espen Rud. Albumet ble utgitt i 1970, og originaler er omtrent like sjeldne som koteletter i Bagdad. Nå har Panorama Records gitt ut et begrenset opplag ( 500 eks ) av albumet, som på nytt muliggjør vinylspilling av et av Norges mest banebrytende album.

 

Det åpner tungt og kaotisk med den atonale og lite sammenhengende I Cried a Million Tears Last Night. Dette er et stykke som i sannhetens navn inneholder lite instrumental utfoldelse i tradisjonell forstand, det er mye berøring, risling og gnikking. Låt nummer to, Invocation, byr på mer av det samme, med litt forsterket rytmesans, uten at vi nærmer oss noen fast form av den grunn. Invocation glir over i Champagne of Course, som for første gang så langt på albumet er noe i nærheten av en ”låt”. En repeterende, men fet bassgang driver det hele fremover. Fortsatt er både trommer og saksofon ganske så søkende, men dette funker! Etter hvert kommer Rypdals gitar inn, og han gjorde utvilsomt et riktig valg da han satset på den elektriske seksstrengeren fremfor saksofonen. Champagne of Course er absolutt mulig og forelske seg i, selv for de av dere som har begge beina plantet i Rock-jungelen. Mye tøft gitararbeid her, Groovy! De siste 11 minuttene med lyd fra side A kunne like gjerne vært i rillene fra en tidlig Harvest-utgivelse.

 

B-siden åpnes med Ved Sørevatn, hvor Saksofonen klinger noe mer spiselig enn på A-siden, uten at jeg helt føler at musikken tar meg noe sted. Da løsner det derimot mye i Nøtteliten, som igjen tør å se mot det melodiøse og groovy, uten at det blir forutsigbart eller kjedelig.

 

Avslutningskuttet Strange Beauty er mørk og dyster, men likevel melodiøs og vakker. Den representerer sammen med Champagne of Course og Nøtteliten det jeg liker på dette albumet. Når både rytme og melodi forenes som i de nevnte tre låtene, er jeg absolutt med, og kjenner at dette svinger hardt! Ganske mye hardere enn når jeg spastisk prøver å henge med på den mest utflippa frijazzen som åpner albumet…

 

Min Bul var et kortlivet, eksperimentelt band som med samtidens øyne utga et særdeles utfordrene og lite spiselig album. Det spriker i fra disharmoniske utbrudd til sløye grooves. Albumet er variert både i uttrykk og kvalitet. Faktisk berører det både topp og bunn på karakterskalaen i løpet av sine 40 minutter. Seriøse samlere av Norsk Rock vil på grunn av Rypdals medvirkning, og originalens myteomspunne prislapp kjøpe utgivelsen uavhengig av hvordan dette låter. For de som først og fremst handler plater for lytting, og ikke for samling, vil nok ikke dette appellere til riktig alle.En forutsetning er nok at du liker musikalske utfordringer i skjæringspunktet mellom eksperimentell jazz og progressiv rock, eventuelt at du har en interesse for litt snåle, men like fullt fete grooves. Er du der, kan dette være et svært spennende bekjentskap !

 

Lyden er forøvrig førsteklasses på denne RE-utgivelsen, dette er varmt, fyldig og detaljerikt.

 

Albumet kjøper du i butikken, eller direkte fra Panorama Records, tat-p@online.no

 

'