Rocksirkus.com

- Rundreise i god rock siden 2006

PRUDENCE - TOMORROW MAY BE VANISHED ( 1972 ) 9/10

De har fått æren for å ha oppfunnet "Trønderrocken", og de har dannet grobunn for utallige historier om livet på landeveien for et hårete norsk rock'n'rollband i første halvdel av 70-åra. Bandet rakk fire studioplater og ei liveskive. Prudence var første gang navnene Åge Aleksandersen og Terje Tysland dukket opp på et platecover, og bandets debutalbum er denne månedens spesielt utvalgte anbefaling.

Albumet åpner med den varme folk/country-låta North in The Country, som fra første stund gir bud om hva som skal komme. Her er vokalistens distinkte, nesten nasale stemme. Her er den ringende mandolinen og Tyslands trekkspill, og ikke minst, låten legger lista høyt når det gjelder låtskriverkunst. Vi trekker raskt paraleller til store amerikanske band som Byrds og The Band, mens mandolinen gjør det vanskelig å ikke nevne britiske Lindisfarne som en referanse.

Mild Grey Fog beveger vi oss over i Rock'n'Roll-land, i en morsom sak som gir plass til både et mystisk folkinspirert vers-tema, etterfulgt av en dose klassisk tungrock i Deep Purple-ånd. Refrenget sparker og slår i alle retninger, og allerede 6 minutter inn i debutalbumet viser Prudence at de trives med å spille så bukseben og hår blafrer i trøkket fra Marshall-stackene. Mild Grey Fog er kanskje den låten som best oppsumerer og forener Prudences mange fasetter først på 70-tallet.

Jethro Tull-fascinasjonen ( og særlig fra Benefit, 1970 ) blir tydelige på tittelkuttet, som drives av et tydelig Anderson-inspirert tverrfløyte-tema og en svarende, Barre-inspirert leadgitar. Til og med soloen er som snytt ut av nesa på Tull. Like fullt klarer Prudence å gjøre sin egen greie på det meste av materialet her. Først via den særpregede ( og ganske like ! ) vokalen til Aleksandersen og Wallum, men også ved hjelp av den hyggelige mandolinen som bryter låten opp i andre halvdel. Låten er, som flere andre på albumet, skrevet av Per Erik Wallum som var bandets fløytespiller, men som også gjorde mye av lead-vokalen.

En av Prudence mest legendariske låter avslutter side A, den vakre og lett sørgmodige 14 Pages. En enkel, direkte ballade uten vanskelige instrumentalpartier, som også peker fremover mot den musikalske retningen særlig Åge Aleksandersen skulle bli kjent for noen år senere. 14 Pages er da også muligens det Prudence-nummeret Åge Aleksandersen har fremført flest ganger på egne bein.

Side B sparker i gang med mer Deep Purple-kjærlighet, den å og drivende Going Through This Life. Jeg har en rekke ganger spilt denne låta for folk som bare har middels greie på musikk, etterfulgt av en Quiz om hvem den rå vokalisten er. Noen har tippet Jahn Teigen !?, men så langt har ingen trufet blink med en Ung Aleksandersen.

Prudence har stadige vendinger, partier og løsninger som trekker inn både folkemusikk og folkelig musikk. Sistnevnte i form av, tro det eller ei, gammeldans og "dans-på-lokalet"-tendenser. Dette har Prudence alltid vært helt åpne om naturligheten av, og man skal ikke glemme at herunder lå sansynligvis inngangen til bruk av trekkspill som fullverdig rock-instrument. Det er det ikke mange som har brukt hverken før eller siden. Prudence var unge, uredde og ganske grensesprengende.

I løpet av et debutalbum, drøyt 35 minutter, klarer bandet å skape en helhet bestående av fascinasjon for utenlandsk rock ( særlig repressentert ved engelske Deep Purple og Jethro Tull, samt amerikanske Band og Byrds ), og kjærligheten til rotekte norsk, for ikke å snakke om trøndersk, fyll, fest, skråling og folke(lig)musikk. Bandet veksler mellom blytunge gitarer og pumpende tungrockrytmer, via flotte pasasjer på fløyte og mandolin, for så å ende opp med dansevillige trekkspilltoner og duliatten-deida og tjo-hei-fraseringer fra leken vokalist.

Tomorrow May Be Vanished står som en bauta i norsk rockhistorie, og den skiller seg også ut som et uformelt, friskt, særegent men også helhetlig og gjennomført album i internasjonal sammenheng. Kunne vi snakke om et "norsk" sound blant 70-tallsrocken, måtte klistrelappen ha passet best på Prudence. Er du ukjent med bandet, er også dette stedet å begynne. Oppfølgeren Drunk and Happy viderefører det tung-progressive soundet ytterligere, og er, etter min mening, bandets andre store høydeunkt.

De fire studioskivene vil jeg rangere som mindre sjeldne objekter, med en prislapp på 2-400,- for LP'er i god stand. Strøkne eksemplarer kan gå for noe mer. Den doble liven, innspilt i '75, rangeres som et sjeldent objekt med realistisk prislapp på 900-1500 kr.

PS: Som en litt morsom greie, med et ørlite håp langt inne i hjerte, er Facebook-gruppen Prudence Reunion - NÅ ! opprettet. Klikk deg inn på http://www.facebook.com/group.php?gid=2369783038 og gi din tilslutning !

 

 

 

 

'