Rocksirkus.com

- Rundreise i god rock siden 2006

Platesamling: Spørsmål og svar

 

I sommer har jeg fått mye e-post fra brukere av Rocksirkus.com. Mange inneholder ganske generelle spørsmål relatert til platesamling, og dette er ganske sikkert ting som mange av dere er opptatt av. Derfor kommer fyldige svar på en del av disse spørsmålene her, i en uformell Q&A-sesjon. Husk at jeg alltid er glad for å motta både spørsmål, innspill, ris & ros, kontakt meg på morten@rocksirkus.com

 

Q: Kjøper du bare vinyl, og hvor kjøper du plater?
A:
I dag kjøper jeg nesten bare vinyl. Så langt i år har jeg kjøpt to CD’er og noen hundre LP-plater. Ny musikk på vinyl kjøper jeg stort sett hos Big Dipper, Platekompaniet (i hovedsak på nett) eller hos Ketil, min lokale platepusher hos Innova på Lillehammer, han har et allright basisutvalg på vinyl. Ny-pressinger av gamle klassikere kjøper jeg gjerne av Panorama Records, alternativt hos en av de nevnt ovenfor. Brukte plater kjøper jeg ”over alt”. Både på messer, i plateantikvariater, på loppemarkeder og i bruktbutikker. Jeg kjøper jevnlig på nettauksjoner, da i hovedsak QXL (Norge) og ebay (USA), men ikke i slike mengder som før. Hvert år prøver jeg også å få kjøpt opp en hel samling, med ideell størrelse på noen hundre plater. Da finner jeg alltid ting jeg vanligvis ikke hadde stoppet opp ved.

 

Q: Kan du anbefale noen bøker eller web-sider som setter verdien på LP-plater?
A: Det er to ”bibler” jeg forholder meg til. Den ene er Rare Record Price Guide, som utgis av det britiske magasinet Record Collector. Denne tar for seg engelske utgivelser, og lister over 100.000 plater. Prisnivået i denne vil jeg si er ganske fornuftig. Den andre jeg bruker mye, er Goldmines Record Album, som lister 70.000 vinylplater utgitt i USA. Her er prisnivået nøkternt, jeg ganger ofte opp med ti for å få en realistisk verdi i Norge. Står en plate til 20 dollar, stemmer ofte en pris på 200 norske. Husk for øvrig at begge bøkene prissetter på bakgrunn av eksakte utgivelser. Om Rare Record lister den første Led Zeppelin-skiva til 1000 pund, gjelder dette kun opplaget med de spesielle kjennetegnene den aller første utgaven har. Senere opplag fra samme år står til ”bare” 80 pund. Her må man holde tunga rett i munnen. Det andre man MÅ huske på, er at disse bøkene KUN forholder seg til henholdsvis engelske og amerikanske pressinger. Verdien på ei skive som er presset i Tyskland, Nederland eller Sverige kan ikke leses ut fra disse oppslagsverkene, men man kan selvsagt få en pekepinn på om man besitter noe som er verdifullt. Det tredje som er viktig, er at slike oppslagsverk setter en verdi ut i fra strøken stand. Den engelske forholder seg til plater i Mint tilstand, noe som er relativt absurd. Under 5% av platene som bys frem på markedet kvalifiserer til en så god gradering. Goldmine bruker Near Mint som utgangspunkt også er vanskelig nok å oppdrive. Begge bøkene har tabeller og forklaringer som skal hjelpe deg å sette verdi ut i fra tilstand på plata. Husk derfor at om du har et album som har forsiktig knitring på rolige partier, som har navn skrevet på cover, eller litt slitasje rundt cover-kanten, SKAL du trekke for dette i verdien. En plate i M eller NM ser ut som den kommer rett fra butikken, ny, uten at tidligere eier har klart å sette spor. Begge bøkene kan du bestille fra www.bokkilden.no

Når det gjelder nettsider, er det flere alternativer. Jeg konfererer ofte med www.popsike.com , som samler opp auksjonsresultater fra ebay.  Bruk popsike nøkternt, og ikke heng deg opp i makspriser. Eksempelvis har jeg selv fått godt over 2000 kroner på nettauksjon for objekt jeg med sikkerhet vet at andre har slitt med å få 500 for på samme auksjonssted. Andre ganger har jeg solgt gode objekter langt under hva jeg selv betalte for de. Variasjon i pris kan være enorm! Finn en middelverdi, og sammenlign med prisen i et av oppslagsverkene jeg har nevnt over. Husk også at du er på rimelig tynn is om du sitter på en sliten RE-pressing men forlanger prisen av en pen original, bare fordi du har funnet en som ligner på Popsike.

 

Q: Kan du anbefale noen butikker som har bra utvalg av brukt vinyl?
A: Ja, det kan jeg! Det kommer jo selvsagt an på hvor du er i landet, men om du av og til svinger innom Oslo, vil jeg varmt anbefale at du tar turen innom Ringstrøms antikvariat. Dette ble raskt min favoritt da jeg selv begynte å samle for 20 år siden, og har alltid noe spennende inne. Prisene er ”riktige”, de vet hva de selger, men lurer deg ikke.

Ellers anbefaler jeg at du sjekker ut shoppingguiden jeg jobber med å bygge opp. Her får du tips til vinylbutikker i inn og utland. Jeg vil veldig gjerne ha tips og innspill her. Har du besøkt en by eller butikk og har noe å dele? Et mobil-bilde, riktig adresse og en kort beskrivelse av butikken er det som skal til. Ta kontakt med meg på morten@rocksirkus.com

Q: Hva betyr det egentlig at platene er ”originale”, og hvordan kan jeg finne ut om mine plater er originale?
A: Det kan være litt forskjellig som legges i begrepet, avhengig av hvem du spør. Jeg synes ”original” er et generelt (og godt) begrep som dekker opp om utgivelser som har riktig label og cover i forhold til det første opplaget av utgivelsen. I min samling foretrekker jeg gjerne originaler fra samme land som bandet selv, alternativt fra samme land som bandets plateselskap. Ta for eksempel de fire første LP-ene til Black Sabbath. Disse er utgitt på Vertigo i England, og har den klassiske sort/hvite spiral-labelen. De to første har utbrettcover, Master of Reality har et tykkere Box-cover (og plakat!) og Vol 4 har utbrettcover med booklet stiftet fast i coveret. Alle fire skal ha Vertigo innerposer, og i alle fall Master of Reality er kjent for å ha denne i speilvendte farger (sort bunn). Når alt dette er på plass, er de originale nok i min samling. Det kan selvsagt tenkes at noen av disse kom i to opplag tett etter hverandre, med hovedforskjell i Matrix-nummeret som er gravert/stemplet inn i vinylen ved labelen.

Når du skal finne ut om dine plater er originale, så er jo et greit utgangspunkt å prøve å finne ut om platene ble kjøpt ganske umiddelbart etter at de ble lansert. Har du fått, arvet eller selv kjøpt platene, bør dette være mulig å finne ut av. Beatles-plater som ble kjøpt nye i butikk på 70-tallet vil ganske sikkert ikke være orginale. Videre kan du spørre noen mer erfarne samlere. Oppslagsverkene som er nevnt tidligere her kan også hjelpe deg et godt stykke på vei. Noen Google-søk kan også være nyttige. Generelt vil jeg påstå at slike vurderinger blir lettere med årene, er du ny, men likevel ”seriøs” samler, vil du ganske raskt begynne å plukke opp informasjon som gjør deg i stand til å vurdere fremtidige objekter. Er du derimot bare opptatt av dette i forbindelse med at du skal selge en samling, anbefaler jeg at du får hjelp av noen som kan bistå deg i salget, enten en butikk eller en seriøs samler.

 

Q: Hvorfor er det så stor prisforskjell på brukt vinyl om dagen? Helt konkret tenker jeg på plata Kingdom Come av Sir Lord Baltimore, tøff heavyrock fra 70-tallet.  Denne trodde jeg gikk jevnt for 300, men en kamerat kjøpte den på en messe i Sverige for 150. Nylig så jeg et eksemplar på finn.no for nesten 1000… Hva skjer??
A: Plata er grisetøff! Jeg har den selv, og jeg har solgt eller byttet et par eksemplarer de siste fem årene. Den dukker ikke alt for ofte opp, men er listet til ”bare” $25 i Goldmine. Jeg holder med deg i at verdien kan settes til mellom 200 og 400 i normal fin bruksstand. Alle jeg har hatt har vært ”hullet”, om du finner et eksemplar uten drillhole, kan det være med å øke prisen en del. Albumet har nylig blitt trykket på 180-grams vinyl, og dette er ofte med på å holde interessen oppe, og fører faktisk sjelden til at prisen på originaler synker. Tusen kroner for denne synes jeg uansett var veldig optimistisk. Så vidt jeg vet ble den presset i USA og Tyskland, men ikke UK. Jeg ville sagt maks 500, og da gjerne uten hull i coveret samt strøken vinyl.

Når det gjelder spørsmål om hvorfor prisen varierer så mye, så er det jo ikke forbudt å selge plater dyrt. Finnes det kjøpere, så fungerer jo i og for seg markedet. Jeg kjenner personer både i Norge og utlandet som har spesialisert seg på å selge pene originalpressinger av ettertraktede plater fra 60/70-tallet, og det er slett ikke uvanlig at disse bys frem til opp mot det doble av prisen du finner i oppslagsbøkene. Mye tyder på at flere av disse har såpass god omsetning på platene at det finnes villige og pengesterke kjøpere som betaler nesten hva som helst for å fylle hull i samlingen.  Ta en kikk på det fantastiske utvalget og de like fantastiske prisene til denne karen: http://www.industrial-silence.com/index.php

 

 

 

'