Rocksirkus.com

Queen + Paul Rodgers: The Cosmos Rocks

Egentlig hadde vi ryddet plass for en ordinær anmeldelse av Queens + Paul Rodgers nye studioskive The Cosmos Rocks. Det viste seg imidlertid at anmeldereksemplar kun forelå i CD-format, noe som gjør at vi av prinsipielle grunner avstår fra å omtale albumet i vår anmelderseksjon. Rocksirkus.com har en policy på å primært anmelde ny musikk på bakgrunn av vinylutgaven, så fremt albumet blir utgitt på LP. Queen + Paul Rodgers er å få tak på i LP-format, men det var altså det langt mindre interessante CD-formatet som dukket opp i redaksjonens postkasse før helgen.

Nå skal vi ikke være vanskelige, både Queen og Paul Rodgers er gamle kjente av Rocksirkus, og vi bruker gjerne litt spalteplass på deres nyeste utgivelse. For albumet er riktig så hyggelig. Noen karakter får du ikke av meg, men jeg avslører såpass at det vil være verdt kronene. I alle fall om du er voksen, og har et forhold til Queen og/eller Rodgers fra før. Her vinnes nok ikke så mange nye fans, til det låter det for lite spennende. Jeg ser ingen grunn til at en sulten 16-åring skulle ønske å bruke tid på dette albumet fremfor A Night At The Opera eller Fire And Water. Er du derimot av de som har fulgt Queen og Paul Rodgers tidligere band som Free og Bad Company lenge, vil dette albumet helt sikkert oppleves som en god musikalsk mikstur nå når sommeren for alvor er over.

Slik jeg har forstått det er Paul Rodgers ingen arvtager til Freddie Mercury. Det brukes konstant betegnelsen Queen ( som i dag består av May/Taylor ) + Paul Rodgers. Et litt amputert band + en av rockens store stemmer viser seg å bli en ganske helhetlig og solid konfigurasjon. Både gitarist Brian May og Trommis Roger Taylor tilhører noen av de flotteste musikerne rocken har fostret. Selv om de ikke klarer å overraske like vitalt, låter det særs solid. Paul Rodgers har en stor stemme, og er tilgodesett med et slør av evig ungdom som både Robert Plant og Ian Gillan må se på med store, missunnelige øyne.

Albumet låter voksent, dette er utvilsomt produsert av herrer som har levd en stund. Selv om åpningskuttet Cosmos Rockin' låter ungt og freskt i massevis, faller bitene raskt på plass. Stødig, stilsikkert, fra folk med erfaring. Glir rett inn i bilens CD-spiller hos mannfolk med Pink Floyd, Dire Straits og Eric Clapton i hanskerommet. Siden jeg ga opp Queens studioalbum etter ca 1980, og aldri ble hekta på Bad Company, synes jeg det er hyggelig at de nå har samlet krefter og laget et solid album der de tar seg selv på alvor. De vet godt hva de står for, hvor de kommer fra, og hva de er gode på. Når disse kreftene får utløp, låter Queen på plate bedre enn på 25 år, og Rodgers bidrar med super stemmebruk til noen som virkelig har et par store, ledige sko å fylle.

Bandet er på veien i disse dager, hvorfor ikke kombinere en storbyferie i Europa med Queen-konsert? Det kunne jeg godt ha tenkt meg selv også. Jeg tør vedde på at Queen + Paul Rodgers låter enda et par-tre hakk tøffere live, og er minst like sikker på at Rodgers ikke gjør skam på det klassiske Queen-materialet. Se turnedatoer på http://www.queenonline.com/qpr/tour-dates/. Enn så lenge kan du kose deg med The Cosmos Rocks, som befinner seg i øvre middelsjikt. Som nevnt innledningsvis tror jeg ingen har noen grunn til å bli skuffet over albumet. Jeg vet ike hva slags forventninger fansen har hatt, men Freddie får dere uansett ikke tilbake. Med det i bakhodet synes jeg Queen står fjellstøtt med Paul Rodgers bak mikrofonen, i alle fall om det virkelig er slik at The Show Must Go On...

Ved CD-spilleren: Morten O. Reiten