Rocksirkus.com

- Rundreise i god rock siden 2006

Månedens album: Sume - Sumut (1973) 8/10

 

Månedens album er en hyggelig obskuritet fra platebunken. Vi skal til Grønland, og vi skal til selve opphavet av Grønlandsk rock. Sume platedebuterte med Sumut i 1973, utgitt på den radikale bokhandel-labelen Demos i København.

Musikalsk er dette ganske tøft og akkurat passe unikt. Det låter originalt, litt på samme måte som på Prudence-debuten fra året før. De gjør en hel del ting på sin egen måte, som ikke låter akkurat som alt annet. De synger på grønlandsk, sært nok, men tøft! Tekstene er oversatt inne i coveret, og det er ganske solid lyrikk her, stort sett spunnet rundt naturen og nordlig mystikk, og albumet gir et sterkt inntrykk av å være et ledd i tidens debatt om forholdet Danmark/Grønland.

Åpningskuttet Pivfit Nutàt (Som betyr Nye Tider) har bra driv, og låter nesten som en del italiensk prog fra første del av 70-tallet, med sin drivende akustiske gitar og tunge breaks og markeringer i trommene. På toppen ligger en ivrig sologitar, som gjør det hele ganske rått. Leslie-gitar kommer også inn halvveis i låten, og vokalen er melodiøs og tøff. Det er ganske heavy, og det er lett å like. Selv om man ikke skjønner et ord, er det fengende på høyst sjarmerende vis. Lyden og produksjonen er også helt fin.

Upernàk (Forår) Låter som en western-hymne med flerstemt sang og munnspill i introen. Det går over i fullt band, og det låter passe optimistisk og hyggelig, og påminner om både Gasolin og Bifrost i en relativt rett frem poprocker.  Pilerinex-tiknek har en tøff Lou-Reed-aktig el-gitar som driver låten fremover, en litt tacky saxofon, og en herlig vokallinje.

Albumet ruller videre, og det er en fin blanding av den akustiske gitaren til Malik Høegh og den skarpe elektriske seksstrengeren til Per Berthelsen. Plata låter helhetlig og gjennomarbeidet, og Sume har gjesteartister på sax, tverrfløyte og orgel som spriter opp lydbildet litt. Med basis i jordnær, elektrisk rock har de landet en LP som veksler fra det varme og optimistiske, til det mørke og kalde. Vokallinjene er fengende, og det musikalske følget er både tøft og godt spilt, selv om vi ikke snakker virtuos -nivå på Sume. Det er innslag av progrock, men dette låter på ingen måte som Yes eller King Crimson. De henter like mye fra tidligere nevnte Gasolin og andre relativt streite rockere, og blander det sammen til sin egen, solide Grønlandsrock. De har noen av periodens fineste melodilinjer, og et herlig rått cover med tresnitt av Aron fra Kangeq.

For en original Sumut tror jeg du skal regne med +/- 400 kroner. Størst sjans for å finne en er det sikkert på Grønland, der den etter sigende skal ha solgt i 10.000 eksemplarer, eller til hver 5. innbygger. Jeg kjøpte mitt eksemplar i et støvete antikvariat i København, jeg regner med en viss Sume-tetthet i Danmark også, men ikke tro at denne står og venter på deg på alle loppemarkeder der i landet. SÅ vanlig er den nok ikke…

Hør åpningskuttet HER

'