Rocksirkus.com

- Rundreise i god rock siden 2006

Månedens Album: The Aller Værste! - Materialtretthet (1980) 10/10

Månedens anbefaling er en milepæl i norsk rock og faktisk også et ikke ubetydelig jubileum! I disse dager er det 30 år siden albumet Materialtretthet så dagens lys. Bandet bak var The Aller Værste! (I kortform TAV!), 4 Oslogutter og en fra Stavanger med midlertidig base i Bergen. Utgitt på sin egen label, og med vindskjev, fengende og norskspråklig rock etablerte de seg raskt som et av den nye tidens mest spennende rock-navn her til lands.

Noe skjedde i Norge på slutten av 70-tallet. Utøvende rock ble et sosialt fenomen og en akseptert fritidssyssel. Man fikk ikke lenger bank bare fordi man hadde elektrisk gitar og buttons med bilde av britiske band på jakka. I kjellere, lagerlokaler og fritidsklubber rundt om i landet spilte ungdommen rock. Terskelen var lav, og en slags politisk bevissthet snirklet seg som en orm rundt om i miljøene, og en utbredt lavterskel og gjør-det-selv-holdning fikk fotfeste også her til lands. Det samme skjedde i mange andre europeiske land, og den engelske Punken var selvsagt det store forbildet for mange. I Norge blåste disse bølgene nytt liv i et sovende rock-miljø, hvor de store bandene fra 70-tallet hadde lagt opp eller konvertert til fienden i pop-leiren.

Den norske Punk og New Wave-scenen var omfattende og hadde relativt mange deltagere. 
Selv er jeg likevel for ung til å påberope meg å ha vært der når det smalt. I 1980 var jeg fem år og totalt uinteressert i musikk av nesten ethvert slag, i alle fall rock. Ti år senere var jeg femten, og trollbundet av fuzzgitarer og bråkete trommesett, hadde langt hår og spilte elgitar. En slags schizofren mix av tidlig britisk tungrock og norsk punk stod høyest i kurs på gutterommet dette året.  Black Sabbath og Deep Purple jobbet skift med Kjøtt og De Press på platespilleren. En lørdag i det herrens år 1990 gikk ferden til Trondheim for å lete etter god musikk på vinyl. Et par hundre kroner i lomma og stø kurs mot midtbyen. The man from Utopia hadde allerede solgt meg samleskiva med Kjøtt tidligere på året, nå stod han med en LP i hånden som lignet mistenkelig på en eske salte pastiller. Han var nådeløs. Dette var det riktige for meg, når jeg allerede likte Kjøtt og Raga Rockers formanet han. Jeg betalte for LP’en og tok bussen hjem igjen.

Materialtretthet feiret 10 år i 1990 og ble utgitt på nytt av Sonet, med originalt hefte og en 6-spors bonussingel. Dette ble for min del starten på et kjærlighetsforhold som har vart i 20 år. Fortsatt har jeg denne samme skiva, som knitrer liflig etter mange hundre runders avspilling. Coveret begynner å bli slitt, og plakatene i bookleten hang rundt om på gutterommet i mange år, i dag er det nesten bare filler igjen.  Hva var det egentlig med Materialtretthet?

Musikalsk er det en smått kaotisk blanding av new wave og ska/2-tone, energisk og frenetisk.  Merkelappen ”nyrock” har blitt hengende ved både bandet og albumet, og har sin opprinnelse fra Spelemannsprisen, hvor TAV! Vant denne kortvarige kategorien med nettopp Materialtretthet. Besetningen i TAV! Var på mange måter like anarkistisk og kollektiv som medlemmenes ideologi. Ketil Kern spilte trommer, og "bare" det. Gjerne på slitne bøtter og sprukne cymbaler. De fire andre var mer diffuse og overlappende i sine roller, i den forstand at alle fire var frontfigurer, låtskrivere og vokalister. Gitaristene Chris Erichsen og Lasse Myhrvold, samt bassistene Sverre Knudsen og Harald Øhrn byttet på å stå i fokus. En viktig del av lydbildet på Materialtretthet er det distinkte Farfisa-orgelet, som i tur og orden ble traktert av de tre sistnevnte. Kombinasjonen av to bassgitarer, fire vokalister, renskårne, hvasse gitarer og det skjærende orgelet danner det særegne TAV!-soundet som strømmer ut fra Materialtretthet.

Platas tittel henspiller på årsaksforklaringen til Alexander Kielland-ulykken tidligere på året, et begrep som plutselig var på alles lepper. Materialtretthet ble utgitt på bandets egne selskap Den Gode Hensikt. Gamle intervjuer med bandet viser at dette var et meget klart valg for å distansere seg fra musikkbransjens pengetellere og salgsfokus. The Aller Værste var opprørske, samfunnsengasjerte, punka og kritiske. Alt dette skinner også tydelig gjennom i tekstene. Jeg tror fortsatt ikke jeg har hørt en norskspråklig LP som sier SÅ mye gjennom tekstene. Materialtretthet er ikke bare en Rock-LP. Det er også tre kvarter med underfundige, provoserende, direkte og vakre tekster fra fire interessante tekstforfattere. 

Harald Øhrn lar pennen poetisk snirkle omkring mellommenneskelige relasjoner, tomhet og frykt.

Svalene flyr lavt
Sommerkvelden er klam
og sirene langt borte
når aldri fram
for menneskene rundt her dør ikke
De dør ikke, de bare forsvinner
de bare forsvinner


Lasse Myhrvold går lengre, og fordøyer angst, politikk og krasse samfunnskommentarer på sin helt spesielle måte. Lasse er refseren, den mistroiske, som kommer med den ene gullkantede formuleringen etter den andre:

Kaller seg for overmenner, dreper dem de ikke kjenner
alle står de klare til å knuse dine tenner
se der kommer guttene – som de ler
for dem betyr det lite
for oss betyr det litt mer

Chris Eriksen er musikeren, som jakter på punchlines og ord som klinger, og skaper hverdagslige opplevelser om til poesi og tekstlinjer som smelter sammen med musikken:

Jeg kom meg inn på discen
hvor det var en jævla trengsel
hvor mini-Travolta
vrikka hofter i et fengsel
Ei disco-danserinne skulle lære meg å fly
men før vi kom så langt måtte jeg ut og spy

Sverre Knudsen var på mange måter den kunstneriske ideologen bak TAV!-pakka, og hans tekster fristiller seg i form fra faste regler. De er ofte abstrakte og tvetydige, men bygger også bro mellom Øhrn/Myhrvolds mørke anstrøk og Erichsens rocka rett-på-sak-linjer.

Du knuste en rute
Jeg knuste en til
Nå knuser alle
De ruter de vil
Det vakke non sjanser
De sjanser vi tok
Og mannen med boka
Var bare en mann med en bok

Men jeg skulle ønske jeg kunne høre deg le igjen

Materialtretthet er en særdeles sterk kandidat når man fra tid til anen snakker om Norges beste LP. Den stiller sterkt både på grunn av egenart (ingenting annet låter som The Aller Værste!), sin svært heldige omgang med det norske språket, og ikke minst at albumet selv 30 år etter sin utgivelse har en helt spesiell plass i manges musikksamlinger.

Materialtretthet dukker jevnlig opp på bruktmarkedet, og jeg synes å se at originalen på DGH er mer vanlig enn RE-pressen på Sonet (med 7”). Regn med et sted mellom 4 og 600 kroner i dag for et pent, komplett eksemplar. Det finnes også et hederlig CD-utvalg av TAV!-varianter, sjekk for eksempel platekompaniet.no

Kort epilog

Bandet var gjenforent for konserter i 1990 og 1999. Siden The Aller Værste! gikk i oppløsning i 1981, har medlemmene vært involvert i band som The Aller Beste, Løver og Tigre, Kong Klang og Ratataboo! En flott 30-minutters dokumentar om bandet (laget av Ketil Kern) ble vist på NRK i 2002. Lasse Myhrvold døde av kreft i september 2006, 53 år gammel.  I 2007 utkom TAV! – Live 1980, et livealbum med overraskende god lyd og upåklagelig energi. Arven etter The Aller Værste! (særlig i form av Materialtretthet) lever i beste velgående hos en mengde musikkelskere landet over.

Feir jubileet med en skål eller et kakestykke, mens du nyter Materialtretthet fra begynnelse til slutt. Rocksirkus gratulerer med 30-årsdagen!

Siste: Materialtretthet slippes i 30-års jubileumsutgave på CD og LP! Utgis på Oh Yeah! Følg med på bandets blodferske nettside www.tav.no

 

'