Rocksirkus.com

- Rundreise i god rock siden 2006

Rocksirkus presenterer: Vertigo 1969-1973 (Swirl era)

 

 Interesse blant samlere 10/10. Den mest ettertraktede rock-labelen
 Kvalitet på artister & utgivelser  8/10. Black Sabbath, Colosseum, Gentle Giant
 Prisnivå  Medium til meget høyt


 

Vi fortsetter vår gjennomgang av klassiske Rock-labels som er interessante for både samlere og musikkelskere. I dag har turen kommet til det mange vil betegne som selve Nirvana innen labels, nemlig Swirl-epoken til Vertigo. Dette er en label som huser mange skiver jeg selv er glad i, og en rask opptelling viser at jeg i LP-hyllene har ca 60 av de snaut 90 utgivelse som kom på labelen i årene 1969-1973. Ikke riktig alle er originaler, men mange av platene nærmer seg 40 år.

 

De av dere som husker vår presentasjon av Island Records, vil minnes at vi gjorde et nummer ut av at de var uavhengige og ikke en label under et større selskap. Slik var det ikke med Vertigo, de ble etablert i England av Philips høsten 1969. På dette tidspunktet hadde pionerene Island fått selskap av Harvest (under EMI) og Deram (under Decca) som formidlere av ny musikk, i hovedsak i LP-format.

 

Denne ”nye” musikken tok i bruk albumformatet for alt hva det var verdt. Vi fikk låter som fylte hele LP-sider, de første konseptalbumene dukket opp. Coveret var ofte fantasifullt og ikke minst påkostet. Rock-begrepet sprengte seg ut av sine tidligere rammer, i 1969 var både blues, klassisk, jazz og folk helt naturlige stilarter å kombinere med rock. Nye band dukket opp fra annenhver kjeller, og Philips så at markedet var langt fra mettet. Pådriver i det multinasjonale selskapet var Olav Wyper (som i 1970 skiftet jobb, begynte i RCA, og gjentok oppskriften da han startet deres undergrunnslabel Neon). Et ungt publikum var også blitt et kjøpesterkt publikum, som hadde råd til å kjøpe LP-formatet, og var sultne på nye musikalske opplevelser. Vi skal i denne artikkelen ta for oss labelens første epoke, som strekker seg fra 1969 til 1973. Utgivelsene er lett gjenkjennelige, da labelen i denne perioden var i sort/hvitt, og har fått tilnavnet Swirl. En del bruker også betegnelsen Spiral. Vi gjennomgår her de utgivelsene som kom i England (UK) i perioden. Første utgivelse på Vertigo Swirl i England var Coloseums Valentyne Suite som kom i butikkene på tampen av 1969, og siste album med Swirl-label var Tyske Atalntis’ selvtitulerte debut som ble utgitt tidlig i 1973.

 

 

I omfang og variasjon er Vertigo ganske så interessant. På labelen finner vi flere av de store bautaene fra perioden, en hel del mindre kjente godbiter, og liten bunke med svært obskure saker av heller tvilsom musikalsk kvalitet. De snaut 90 utgivelsene på Vertigo Swirl varierer mye i musikalsk kvalitet, og dette er noe det ser ut til å være bred enighet om. Selv den mest ivrige label-samleren ser ut til å innrømme at det finnes utgivelser her som utelukkende er interessante på grunn av at de er utgitt på Vertigo. Her vet jeg at en del av våre lesere står i fare for å ramle av lasset. I alle fall når jeg forteller at det finnes en håndfull direkte dårlige Vertigo-plater som stadig skifter eiere for både to og tre tusenlapper. Forklaringen finner vi når vi dreier fokus bort i fra musikalsk innhold, og ser platene som rene samlerobjekter. Det å kunne vise til en komplett rekke engelske Swirl-Vertigos er et overordnet mål for mange vinylsamlere. Vi vet at noen få av titlene er oppgitt til å ha solgt godt under 100 eksemplarer. Nå var det nok produsert betydelig større antall i førsteopplaget, men en del kan ha blitt makulert om det forble usolgt. Det sier seg derfor selv at vi kan ha med enkelte ekstremt sjeldne plater og gjøre. En interessert platesamler bruker gjerne 10-15 år på å komplettere samlingen dersom vilje og evne til å bruke penger på hobbyen er tilstede. En komplett serie antas å koste rundt 100.000 dersom man skal betale noe i nærheten av markedspris for platene.

 

La oss nå legge penger og samlerobjekter litt til side, til fordel for det musikalske innholdet. En del av dere vil nikke gjenkjennende til begrepet Vertigo-Prog som av og til dukker opp. Det finnes ingen klar definisjon på begrepet, men jeg skal prøve å forklare essensen: Mange av utgivelsene på Vertigo går innunder begrepet progressiv rock. Det finnes ganske mange innbyrdes kjennetegn. Først og fremst kan vi ofte snakke om et britisk sound, som innebærer at mye av materialet er melodiøst og fremført av dyktige vokalister og instrumentalister. Mye av materialet kan betegnes som middels komplekst, mindre avansert enn hos Yes, men mer progressivt enn for eksempel Pink Floyd. Det er ofte ganske mørkt, med tunge gitarer og mye Hammond. I denne ”sekken” merket med Vertigo-prog finner vi band som Gentle Giant, Gracious, Still Life, Colosseum, Gravy Train, Beggars Opera og Cressida.

 

En annen og viktig retning innen Vertigo er den tidlige heavyrocken. Mest sentralt står naturlig nok Black Sabbath, som nærmest revolusjonerte rocken med sine blytunge riff og beksvarte tekst-univers. Uriah Heeps to første album er utgitt på Vertigo, og Deep Purple-relaterte Warhorse utga to tøffe album på labelen. I grenselandet mellom tungrock og blues finner vi også band som Freedom, May Blitz og Juicy Lucy som alle er rimelig anerkjente den dag i dag.

 

Vertigo hadde også en pen portefølje av progressive band som var tungt inne i jazzens verden. Affinity rakk bare et album, men dette er til gjengjeld et av labelens aller sterkeste. Den særdeles sjarmerende vokalisten Linda Hoyle fikk likevel på plass et soloalbum, som også låter meget bra. Manfred Mann ga seg med mod-pop og beatmusikk i 1969, og begynte med sitt Chapter Three, som spilte mørk, dronende progrock med tidvis massive jazz-klanger. Nucleus og Keit Tippet var andre navn på labelen som satte sitt tydelige jazzpreg på sine utgivelser.

 

Den fjerde vesentlige retningen hos Vertigo var de folk-inspirerte utgivelsene. Her finner vi de suksessrike Magna Carta, som fra tid til annen blir omtalt som folk-versjonen av Simon and Garfunkel. Flotte vokalharmonier og sterke melodier var formelen hos dette bandet som var et av de mestselgende på Vertigo. I avdelingen for mer obskure saker finner vi Dr Strangely Strange og Tudor Lodge, som begge kan vise til hyggelige utgivelser på labelen.

 

Ved å dele opp i ”Vertigo-prog”, hardrock, jazzrock og folk har vi fått med oss mye, men ikke alt. Det gjenstår en eske med usortert, og her er det mye rart. Fra det afrkansk-klingende Assagai til 50-talls R’n’R-påvirkede Legend. Fra Joe Dummers Country-klanger til Rod Stewarts Stones-påvikede, dampende R’n’B-utgivelser fra hans tidlige karriere.

 

Vinyl og Cover

 

Som hos Island, må vinylkavliteten på de engelske pressingene sies å ha vært meget bra. Jeg mener gramvekten har vært midt på treet, og stikkprøver av tre tilfeldige album (nr 3, 15 og 21 i utgivelsesrekken) viser 148, 150 og 154 gram. Dette er ikke de tyngste vinylene fra 40 år tilbake, men lydkvaliteten har vært jevnt over veldig bra.

 

Coverene til Vertigo var svært ofte ulaminerte i England. Papirkvaliteten har vært høy, med temmelig tykt materiale. God kvalitet i materialet gjør at vi fortsatt er heldige og finner Vertigo-skiver som holder høy kvalitet både i cover og vinyl. Standarden var utbrettcover, men det finnes også utgivelser som var pakket i svært påkostede cover. Både Juicy Lucy, Beggars Operas, Ramases, Mike Absalon og Jade Warrior hadde utgivelser pakket i postercover som brettet ut var i hele 6X LP-størrelse. Mest spektakulært var kanskje de helt irregulære utbrettene som blant annet prydet Tudor Lodges og Dr Strangely Stranges utgivelser.

 

Postercover: Her repressentert ved Juicy Lucy (Lie Back and Enjoy It) og Beggars Opera (Pathfinder).

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Origami: Fantasifulle Gimmix-cover fra Vertigo. Vi ser fra venstre Catapilla (Changes), Dr Strangely Strange (Heavy Petting), Patto (Hold your Fire) og Tudor Lodge (Tudor Lodge).

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vertigo benyttet seg av flere av samtidens store cover-kunstnere. Roger Dean har laget flere av de fargerike, fantasy-inspirerte covere. Her finner vi bl.a  utgivelser fra Mike Absalon, Clear Blue Sky, Dr Strangely Strange, Gentle Giant (Octopus) , Ramases og Nucleus.  Marcus Keef var kanskje den mest særegne labelkunstneren, med en serie fotografier med stemningsfulle, utenomjordiske og gjerne okkulte preg. Av de mest kjente i Keef-rekken finner vi Black Sabbaths debutalbum, Colosseums Valentyne Suite , Affinity og Beggars Operas debutalbum.

 

Alle UK-utgivelser (så vidt jeg vet) skal originalt ha vært utstyrt med originale Vertigo Innercover. Disse var i hovedsak trykt på hvit bakgrunn, med stor Vertigo-logo, hull til label og med skikkelig plastforing. Unntaket er Black Sabbaths Master Of Reality, som hadde Vertigo-logoen på sort bakgrunn.

 

 Originale innercover: Her repressentert ved Gravy Train (S/T) og Black Sabbath (Master of Reality)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

10 svært ettertraktede Vertigo-utgivelser:

 

For å vise hvor ettertraktet Vertigo-album kan være, har jeg plukket ut 10 plater som vanligvis går temmelig høyt i pris. Dette er ikke nødvendigvis alene om å være svært verdifulle, det er i alle fall 5-6 andre titler som godt kunne ha vært med på denne listen. Min oversikt gir en pekepinn på salgsverdi, men minst like interessant er det å se spriket mellom den antatte verdien hos det anerkjente magasinet Record Collector, og www.popsike.com som speiler auksjonsresultater, særlig i fra ebay. Legg særlig merke til Catapilla og May Blitz som begge er antatt å ligge på ca £150 (1500 kr), men hvor den ene har vært helt oppe i 13.000 kroner på ebay.

 

 

 Artist Tittel  År  RC  Popsike 
 Affinity Affinity  1970  1500,-  3700,- 
 Cressida Asylum  1971  2300,-  6000,- 

 Still Life

Still Life  1971  1500,-  5600,- 
 Catapilla Catapilla  1971  1500,-  13200,- 
 Patto Hold Yoor Fire  1971  2200,-  5700,- 
 May Blitz The Second of May  1971  1500,-  1300,- 
 Dr. Z Three Parts to my Soul  1971  4300,-  13500,- 
 Tudor Lodge Tudor Lodge  1971  3000,-  7700,- 
 Gravy Train Ballad of a Peaceful Man  1971  3300,-  3900,- 
 Catapilla Changes  1972  3800,-  13200,- 

 

Tabellen tar utgangspunkt i Record Collectors prissetting fra høsten 2005 og høyest registrerte auksjonsresultat på popsike.com pr februar 2009. Det er regnet om til norske kroner fra en dollarkurs på 7, og en pundkurs på 10.

 

 

Som en kommentar til prisingen, så må jeg si at disse høyeste resultatene fra popsike er ekstreme tilfeller. Jeg, og mange andre vil også mene at disse prisene er hinsides all fornuft.  Jeg har sett flere pene eksemplarer av albumene over på messer i inn og utland, hvor prisene har ligget 10-20% lavere enn prisen fra Record Collector. Dette gjelder bl.a Still Life, May Blitz og Cressida. Vil du kjøpe Asylum-albumet til Cressida for 6 tusenlapper kan jeg ikke hindre deg, men mener du med litt tålmodighet kan finne det for to tusen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Non-UK

 

Som et alternativ til å kjøpe de dyre UK-utgivelsene, kan det være et alternativ å kjøpe pressinger fra andre land. Jeg skal ærlig innrømme at det finnes både amerikanske, tyske, australske, italienske og hollandske pressinger i mine hyller. Prisen kan i enkelte tilfeller være helt nede i 1/3 av prisen på UK-pressinger. Særlig på de dyre objektene kan det være mange hundrelapper å spare på dette. Seriøse selgere er også flinke til å justere ned prisen på objekter som ikke er 100% strøkne. Jeg kjøpte bl.a en tysk pressing av Dr Strangely Stranges album, hvor coveret hadde noen bretter. Vinylkvaliteten var temmelig grei. Albumet kan graderes VG/EX-. Denne betalte jeg snaut 500 kroner for hos en tysk selger på ei messe. UK-utgaven i EX/EX hadde jeg ville forventet å måtte gi ca 2000 kr for. Ved å både gå litt ned i kvalitet, og velge en tysk pressing er vi på ¼ av prisen, noe som kan være fornuftig for oss vanlig dødelige.

 

Jeg må også nevne at det finnes en anstendig mengde utgivelser med Swirl-label som ikke har sitt opphav i England. Det finnes en del utgivelser fra perioden 69-73 som ikke ble presset i UK En del av disse er svært ettertraktede objekter i dag, som for eksempel tyske Odin , Australske Buffaloog Japanske Flied Egg. Jeg må avgrense denne artikkelen til å dreie seg om UK-utgivelsene, men utforsk gjerne andre lands Swirl-kataloger på egenhånd.

 

Vær også klar over at Swirl-labelen har dukket opp med jevne mellorom utover på 70 og 80-tallet. Ikke i England, men både i Israel, Italia og Norge ble det utgitt særdeles ”vanlige” album med Dire Straits, Thin Lizzy og Status Quo på Vertigo Swirl. Disse har liten verdi for andre enn de aller mest ivrige Swirl-samlerne. Siste kjente Swirl-utgivelse i mine hyller er en hollandsk pressing av Metallicas sorte 1991-album.

 

RE-presseinger

 

Det finnes flotte RE-presser av temmelig mange Vertigo-utgivelser. På første halvdel av 70-tallet kom mange av Swirl-utgivelsene ut i nye opplag, med den såkalte Spaceship-labelen, i bruk fra 1973. De første årene i originale cover, identiske med førsteutgaven. Utover på 70-80-tallet ble utvalget dårligere, og mange cover kom i enklere utgaver. De siste 10 årene har nye høykvalitets RE-pressinger dukket opp fra små nisjeselskaper. De fleste er offisielle og lisensierte produkter, men Counterfeits (kopier ment å se ut som originaler) har vært observert bl.a av Bens ettertraktede album. Er du interessert i å vite hva som er tilgjengelig av skikkelige RE-presser i dag, anbefaler jeg at du tar kontakt med TormodPanorama Records. Han kjenner markedet godt, og har et svært godt utvalg av plater, både på vinyl og i CD-format. E-postasdressen  er tat-p@online.no , be om gratis katalog!

 

Vertigo-vinyl for begynnere

 

For å komme i gang med din egen Vertigo-samling, eventuelt bare for å få i hus noe grom rock, anbefaler jeg herved følgende bra album:

 

Affinity – Affinity 2007-RE på Lillith Records, inkluderer bonus LP. Pris ca 200 kroner, fortsatt tilgjengelig, bl.a fra Panorama Records. Nydelig jazz/progrock med kvinnelig vokalist.

 

Aphrodites Child – 666 (1972) Amerikanske pressinger av dette dobbeltalbumet får du for 400 kroner i grei stand. Storslått, pastoral prog fra Hellas. Meget gjennomført, med greske klanger og et unikt lydbilde. Et mesterverk!

 

Black Sabbath – Paranoid (1970) Rimelig grei å få tak på. Tyske originaler i god stand får du for ned mot to hundrelapper. Svært kompetent heavyrock fra banebrytende band.

 

Colosseum – Valentyne Suite (1969) Om du skal starte med en original, engelsk Vertigo, anbefaler jeg denne. Da får du det første albumet på labelen, flott og repressentativ progressiv rock som kikker i retning av både jazz og tidlig hardrock. Coveret er også repressentativt, med et av hoffkunstner Keefs udødelige fotografier på infrarød film. Med originalt innercover må du beregne i underkant av 500,- for et eksemplar i pen stand.

 

Gentle Giant – Gentle Giant (1970) Selve definisjonen på Vertigo-prog. Pene engelske Originaler er nå oppe i 6-700 kroner, mens den første engelske RE-pressen fra ca 73/74 får du for tre hundre. En nyere RE fra Timeless Records forventes fortsatt å være i salg hos enkelte vinylbutikker i inn og utland, med prislapp et par hundre.

 

Mathews, Ian – If You Saw Thru’ My Eyes (1971) En av mine personlige favorittalbum, uansett label, sjanger eller tidsepoke. Svært vakkert folk-album med sterk nerve. Norge ser ut til å ha vært dumpingplass for et amerikansk overskuddslager, denne finner du lett som US-pressing til en hundrelapp eller så.

 

Status Quo – Piledriver (1973) Quos første skikkelige Boogie-album, bredbeint, langhåret og høylydt. Heavy og tøft så det holder. Italienske pressinger dukker opp nesten gratis her oppe i nord, jeg har kjøpt flere eksemplarer for en femtilapp de siste årene.

 

Stewart, Rod – An Old Raincoat Won’t Ever Let You Down (1969) Disse går såpass billige at en engelsk original kan plukkes opp for under tre hundrelapper. Heseblesende rå-rock og blues med medlemmer fra Faces og Rolling Stones i bandet.

 

 En fin start: 8 alternativer som viser mangfoldet i Vertigo-katalogen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Time Machine – A Vertigo Retrospective

 

I 2005 ga Mercury / Universal ut 3-CD boksen Time Machine. Denne er fortsatt tilgjengelig hos play.com for snaut 150 kroner. Da får du 4 timer fet rock, fordelt på drøyt 40 låter. En meget finn innføring til Vertigos mange fantastiske band og utgivelser. Fyldig 48-siders hefte medfølger.

 

Rocksirkus’ komplette Vertigoguide

 

Vil du vite mer? Rocksirkus jobber med å bygge opp en gjennomgang av samtlige UK-utgivelser på Vertigo Spiral. Pr i dag er ca 30 album omtalt og vurdert på bakgrunn av musikalsk innhold i vårt karaktersystem. Flere kommer! http://www.rocksirkus.com/vertigoguide.htm

 

Videre kan jeg varmt anbefale www.vertigoswirl.com , som har meget fyldige og komplette oversikter.

 

 

Kilder:            Record Collector nr 314 og 315

                        Ulrich Klatte – The Vertigo Swirl Label (CPG Books Germany, 2007)

                        Booklet: Time Machine – A Vertigo Retrospective

                        http://www.vertigoswirl.com

                        Egen platesamling

 

Kommenter denne artikkelen:

 

 

'