Rocksirkus.com

- Rundreise i god rock siden 2006

Wobbler - Afterglow (2009) Pancromatic 7/10

Format: vinyl, 188 gram
Cover: Matt, høykvalitets utbrett
Innercover: Hvitt, plastforet

Hønefossbandet Wobbler er en hyggelig liten hemmelighet i norsk rock-flora. Dedikerte prog-fans kjenner nok til bandet som platedebuterte i 2005, men jeg tipper navnet vil være ukjent for mange av dere.  Nå er bandets andre album ute, denne gangen også på vinyl. Afterglow består av et knippe sanger komponert i 1999, som nå har blitt spilt inn og utgitt på plate. Innspillingen er i stor grad hjemmegjort, men lyden og produksjonen er upåklagelig.

Det åpner i flott middelalder / barokkstil med kledelig folk-anstrøk i den korte The Haywain, som varer kun et lite minutt. En instrumental aperitiff som sitter som et skudd og gjør oss sultne på mer. Imperial Winter White fyller med sine 15 minutter resten av side A. Det låter ganske stort, og rimelig dramatisk. De nærmeste referansene er Gabriel-era Genesis og Gentle Giant. Ingen dårlige åndsbrødre i følge min lærebok. Låten kan virke noe fragmentert, og da første halvdel er rent instrumental, kan det kanskje være vanskelig å finne et klart fokus for lytteren.  Det kommer noen forsiktige vokale innslag utover i låta, men vi skjønner at bandet har en plan på det rent instrumentale. Først mot slutten av side A får vi servert vokallinjer som minner om bandets ”forbilder”, i dette tilfellet låter det hyggelig likt Jahn Teigens bravader i Popol Vuh. Slett ikke dumt. Melodiøs progrock er avhengig av en god vokalist for å funke i mine ører, og her gjør det så absolutt det. Jeg lener meg tilbake og nyter de siste minuttene med vintage keyboards, sløye fløyter og tunge gitarer. Til å være en låt på et helt kvarter vil jeg si Wobbler har klart å holde bra på min interesse, på tross av en overvekt av instrumentale partier.

Det barokke videreføres i Interlude, som faktisk låner noe av melodilinjen til Jethro Tulls The Whistler. Akustisk gitar utgjør det meste av denne korte instrumentalen, vakkert, men ikke oppsiktsvekkende. In Taberna bryter med det vakre i beste King Crimson-ånd, fiffig oppbygd med smarte detaljer. Det er mye å glede seg over her, og både gitarist, trommis, bassist og tangenttraktøren (med ikke bare en, men to ekte Mellotroner i arsenalet) klarer både å overbevise meg om at de kjenner prog-historien, og at de klarer å lage nye, velsmakende retter av allerede kjente ingredienser.  Platas siste, Armoury, slutter ringen, med antikk rytmikk og fargerike fløyter, et sted mellom Gryphon og Amazing Blondell.

Wobbler har imponert meg med så vel musikalske og kompositoriske ferdigheter som sin forståelse for og kjennskap til 70-tallets progressive rock. Jeg er forbauset over at de klarer å hente ut essensen av sjangeren, og skape egne strofer og varianter på en såpass helhetlig og vellykket måte. Det låter organisk, og bilder og informasjon i coveret avslører en sterk dragning mot the real deal, instrumenter fra 60/70-tallet.  De siste 20 årene har jeg hørt mine doser med ”ny” progressiv rock, som ofte har vært skjemt av et for kaldt, digitalt og moderne sound. Wobbler styrer elegant unna, her låter det varmt og fett.

Wobblers album Afterglow er et godt album, og jeg regner med bandet selv er fornøyd. Slik låter Wobbler omtrent nå, og det låter bra så det holder. Jeg tar av meg både hatt og lue, og gir gutta velfortjent honnør for å holde liv i progrocken på en såpass respektfull og engasjert måte.

Men: Jeg kan ikke unngå å antyde hvordan Wobbler kunne ha fremstått med en stødig, sjarmerende vokalist i sentrum. Det er lite av den progressive 70-tallsrocken som hadde vært det samme uten det vokale. Fjern sangen i fra Genesis, Jethro Tull, King Crimson og Gentle Giant. Hva sitter vi igjen med? Veldig ofte riff, mellomspill og passasjer som binder låtene sammen. Det er mulig andre vil tenke annerledes rundt dette, men i mitt univers er vokalen i denne sjangeren litt for viktig til at man kan klatre helt til topps uten at denne sidestilles med de andre instrumentene i bandet. Rock-o-Meteret stopper denne gangen på en solid 7/10.

 

'