Rocksirkus.com

- Rundreise i god rock siden 2006

1001 Album du må høre før du dør

EN GOD BOK ?

Denne forholdsvis rimelige mursteinen kom akkurat i tide til å være med blant årets mest populære julegaver til den musikkinteresserte. Skjønt, en del av dere hadde også sikret seg et eksemplar før høytiden ble ringt inn...

1001 Album du må høre før du dør er et samarbeid mellom en hel haug musikkjournalister og skribenter, som tar for seg albumutgivelser over en femtiårsperiode fra 55-05. Jeg tror ikke boken er ment å skulle være noen "fasit", men opplever den heller som ( og bruker den som ) en guide / anbefaling i jungelen av god rock. Det første som slo meg, når jeg så boken, var at dette måtte være mye for pengene. Det er ikke mange bøker med skikkelig perm som inneholder nesten 1000 sider, fargetrykk og som koster under 400 kroner. Etter å ha fått boken til jul, har jeg også oppdaget at det er en veldig underholdende bok ! Jeg er svak for slike bøker, og for dens saks skyld blader, som man ikke trenger lese fra perm til perm for å ha glede av de. Spreke fargebilder hjelper også......

Jeg har hatt mye moro med boken, og den anbefales varmt til alle som er interessert i rock. De fleste sjangere er rikt repressentert, og du skal ha temmelig sær musikksmak om du ikke finner noe å glede deg over her. Boken har en to-delt funksjon, fordelt på de platene du har, og de du ikke har. De fleste vil begynne å lese om de albumene som allerede står i hylla, nikke gjenkjennende, og ganske fort få lyst til å finne frem plata for å høre på den, kanskje i form av nye meninger eller nye opplysninger. Deretter begynner du å lese om plater du ikke har, og mange av de kommer du til å ønske deg ! Boken er ganske så godt skrevet, men av og til savner jeg litt mer entusiasme fra forfatteren. Det er slett ikke alle omtalte platene jeg er overbevist om at jeg MÅ høre før jeg dør... Nå vet jeg, i og med at jeg selv skriver anbefalinger om musikk, at det å skrive mange små artikler på kort tid, om samme emne, er en utfordring. Både når det gjelder språklig variasjon og entusiasme.

 

Det jeg i hovedsak har å sette fingeren på her, er alle småfeilene. Bare på 10 minutter med 8-9 uygivelser fra 1970 fant jeg flere litt irriterende feil. Deep Purples Flight of the Rat har blitt til Flight of the Bat, og en av forfatterne omtaler coveret til Neil Youngs After the Gold Rush som et overeksponert foto hvor Young rusler nedover en nesten folketom gate. For det første er ikke bildet overeksponert, det er benyttet en teknikk som kalles solarisasjon, en tidlig manipulasjonsteknikk utført i mørkerommet. Dette ser vesentlig annerledes ut enn en overeksponering, og alle fotokyndige kan se forskjell ! ( Og de som ikke har snøring på foto trenger ikke å kalle det hverken det ene eller andre... ! ). At gaten er folketom er også en drøy påstand. Utsnittet er så tett at selv et midt-på-dagen-bilde fra Karl Johan kunne sett likedan ut i et slikt utsnitt, tatt på riktig øyeblikk. Dette er muligens bagateller, men når de kommer såpas tett, blir det litt påfallende. Willy b hadde også oppdaget Deep Purple-eksemplet da han skrev sin omtale for Dagbladet. I tillegg til ganske graverende faktafeil omkring Beatles og Stones. Det er fort gjort å gjøre slike småfeil, og jeg har sikkert nok å pirke på her hos meg også. Likevel bør man strebe etter å være mest mulig nøyaktig, og ikke bare skrive etter hukommelsen. Er man usikker, bør man sjekke opp, slik at mest mulig av faktaene er korrekte...

Det store spørsmålet med slike bøker eller lister, er til syvende og sist om man er enig i utvalget. Selv har jeg bortimot 20% av de platene som er omtalt, en andel jeg anser som ganske bra. Jeg har vel knapt nok funnet plater som ikke burde vært med i boken, jo forresten: Hva i huleste gjør Britney Spears i en slik sammenheng... Har hun virkelig markert seg med et så sterkt musikalsk produkt ? Ser vi bort i fra Britney, har jeg ikke problemer med noen av de utvalgte albumene.

Det er likevel noen artister som virker overrepresentert, og mange som ikke får være med i det heletatt. Yes er tilgodesett med 3 album, Gentle Giant har ingen. Leonard Cohen har 4, Roy Harper har 0. Can får to album, mens Kraut-legender som Eloy og Amon Düül ikke er repressentert. P.J Harvey er rikelig tilstede, men merkelig nok uten sitt aller flotteste øyeblikk, To bring you my love. Amerikanske The Walkabouts mangler, det er muligens en glipp..? Og at selveste God of Hellfire, Arthur Brown ikke er med, ja det er utilgivelig...!

Jeg blir derfor fristet til å lage min egen supplerende liste.... Disse bandene / artistene burde vært repressentert med minst et album hver: ( med fet skrift: Utilgivelige forglemmelser ) The Crazy World of Arthur Brown, The Walkabouts, Paradise Lost, Colloseum , Blind Faith, Bad Religion, Gentle Giant, Levellers, Amon Düül, Atomic Rooster, Barclay James Harvest, Family, Dio, Moody Blues, Gong, Blue Öyster Cult, Whitesnake, Pete Brown, Budgie, Canned Heat, Chicken Shack, Ten Years After, Edgar Broughton Band, Frijid Pink, Free, Mountain, Spooky Tooth, Steeleye Span, Grand Funk, Groundhogs, Horslips, Humble Pie, Magna Carta, Manfred Manns Earth Band, Ian Mathews, Nazareth, Patto, Van Der Graaf Generrator, The Move, Ultravox, Midnight Oil...

Savner du band / artister, eller konkrete utgivelser ? Hva synes du generelt om boka ? Send meg en mail på morten.reiten@gmail.com, og jeg publiserer dine meninger.....

Til Slutt: Selv om boka inneholder faktafeil, og viktige band / artister er utelatt ( eller glemt... ) Boka anbefales på det varmeste ! Her er karakterene:

Underholdningsverdi: 9/10 Førsteklasses !

Nytteverdi: 6/10 Faktafeil og en del mystiske mangler i utvalget trekker ned

Valuata for pengene: 10/10 Full score ! Underholdende bok med timesvis av moro til gibort-pris !

Leserne mener:

Er enig i alt du skriver i omtalen av boka. Det har alltid en tendens til å bli mange hull i sjangeren som denne boka representerer. Noe går selvfølgelig på smak og behag, andre er hoderystende utilgivelige. Du har påpekt noen av manglene. Har i tillegg lyst til å føye til Rory Gallagher, Rainbow, Gary Moore og Ian Hunter i 1970- og 1980-tallsavdelingen.
Værst er imidlertid utvalget fra de siste 20 årene. I en tid da musikken er mere utforskende og spennende enn på veldig lenge, så klarer man altså og presse inn en Britney Spears-plate... En hån mot boktittelen. Ingen Kula Shaker, Nitzer Ebb, Roger Waters, Daniel Lanois, Nils Petter Molvær... (Ja når norske A-ha er med, så hvorfor ikke NPM?).
Desidert værst når det gjelder faktafeil må vere "Never Mind The Bullocks" med Sex Pistols.Sid Vicious har her blitt satt opp som med-komponist på samtlige 12 låter. Han var med og skrev bare to av dem. De ti andre er skrevet sammen med Glen Matlock, bandets original-bassist.
 
Jon Peder Dalsbø