Rocksirkus.com

- Rundreise i god rock siden 2006

Månedens album: The Crazy World of Arthur Brown - S/T (Track Records 1968) 10/10

Denne gangen har jeg plukket frem en av de helt essensielle undergrunnsklassikerne i rock-historien. The Crazy World of Arthur Brown la grunnlaget for både Alice Cooper og Kiss med sitt utagerende rockteater, og den frådende kabaret-rocken dominert av Brown særegne røst og Vincent Cranes massive Hammond er i dag vel respektert fra mange hold.

Albumet åpner i filmmusikklandskap, teatralsk og mystisk med kor og blåsere, før Vincent Cranes rå Hammond begynner å røre på seg. Etter ett minutt har bandet satt standard for hva vi skal høre de neste 40 minuttene. I Prelude – Nightmare får du alt. Vincent Crane (som senere startet Atomic Rooster) bruser, brøler og beveger med orgelet. Albumet er kjemisk fritt for gitar, så både riff, gitarvegger og hylende soloer er erstattet av the mighty organ. Sjefen sjøl, Arthur Brown er både klovn, sirkusdirektør og djevelen selv. Han er høyt og lavt vokalmessig, alltid med voldsom innlevelse og energi. Nicholas Greenwood (senere i Khan) dundrer av gårde med sin tørre bass, og Drachen Theaker leker liflig bak trommene. Innimellom skjærer trompeter, basuner og annet klassisk snadder gjennom natten. Dette er en heksegryte, et sydende musikalsk helvete, et rocka Sodoma og Gomorra

Dette er også  sjokkrockens vugge. Så godt som hele albumet kretser rundt det å brenne i helvete, direkte eller i en eller annen overført betydning. Bandet kjørte full pakke med grisete liksminke, absurde påkledninger og massevis av flammer. Brown selv var som regel ikledd kappe og en brennende krone under sine opptredener. I dag blir vi selvsagt ikke skremt av slike naive påfunn, men albumet og konseptet treffer fortsatt med voldsom kraft for de som setter pris på god, underholdende Rock'n'Roll. Singelen Fire solgte over en million eksemplarer, og ga bandet en betydelig suksess i 1968.

Fire er et treminutters kunsstykke, som åpner med Browns velkjente proklamasjon ”I am the god of hellfire, and I bring you…Fire!” Påfølgende kutt Come & Buy inneholder sitt sedvanlige antall fire, burn og flames i teksten, og låta drives fremover av Greenwoods  bassgitar i godt selskap med et kledelig symfoniorkester.

Det meste av materialet på albumet er skrevet av Arthur Brown og Vincent Crane. Det finnes likevel to unntak, begge på B-siden. Først låner de I Put A Spell on You fra Screamin’ Jay Hawkins. Versjonen er særdeles fornøyelig, og dette er I sannhetens navn noe av det mest svingende Hammond-arbeid jeg har hørt fra noen keyboardist. Synd å si det, men verdens gitarister skal være glad det ikke har vært alt for mange av Vincent Cranes kaliber der ute.

Albumets andre coverlåt er James Browns Money, også en liten tøffing, men på lang nær så oppsiktsvekkende som åpningskuttet. De fleste vil nok også være enige om at A-siden er sterkere enn side B på albumet, der høydepunktene sitter imponerende tett. The Crazy World of Arthur Browns selvtitulete LP har i dag klassikerstatus, og er et naturlig innslag i enhver platesamling.

Bandet forsvant på tampen av 60-tallet, og musikerne dukket opp i andre konstellasjoner. Arthur Brown startet Kingdom Come, som ga ut en rekke bra saker på 70-tallet, og bandets nye trommis Carl Palmer ble med Vincent Crane over i Atomic Rooster. Drachen Theaker spilte litt med Love rundt 1970, og Nicholas Greenwood ga muligens ut de beste platene av samtlige ex-medlemmer, med Khan og soloalbumet Cold Cuts.

Det finnes en håndfull gode klipp av Crazy World tilgjengelig på youtube, her er noen essensielle:

FIRE

NIGHTMARE

Kort Intervju (som også inkluderer Carl Palmer, som overtok trommesettet i bandet litt etter at albumet ble utgitt)

Engelsk originalpressing på Track Records må du nok regne med å gi minst 400 kroner for i dag om du skal ha et eksemplar i EX, og 250-300 for den amerikanske. Det er den absolutt verdt!