Rocksirkus.com

- Rundreise i god rock siden 2006

Graham Bond Organization - There's A Bond Between US

 

Siden sommeren har kommet for fullt her på Lillehammer, tenkte jeg vi skulle velge noe ganske lett, men groovy til denne månedens anbefaling. Valget falt på det andre albumet til Graham Bond Organization, There’s a Bond Between Us fra 1965.

 

Graham Bond Organization var en smeltedigel av soul, blues, jazz og rock, populært kalt Rhytm’n’Blues. Bandet var svært sentrale på den engelske musikkscenen i 1965, sammen med bl.a. John Mayall og Alexis Korner. Om du ikke er kjent med Graham Bond Organization, vil du med grunnleggende Rock-kunnskap ha litt greie på hva medlemmene har bedrevet i ettertid.

 

Graham Bond døde i 1974, men rakk før det et par absolutt minneverdige album på den stadig omtale Vertigo-labelen. Med seg i Organization hadde han Jack Bruce på bass og Ginger Baker på trommer. Disse dannet sammen med Eric Clapton Cream i 1966. Fjerdemann i GBO var Dick Heckstall-Smith, som endte opp hos de høyst svingende prog-perfeksjonistene Colosseum.

 

Graham Bond Organizations to album fra 1965 er blant de aller ”eldste” utgivelsene i min platesamling. Jeg har svært lite som er utgitt før 65, og noe mer fra 65 og 66. Først fra 1967 kan vi begynne å snakke om betydelige mengder, som vedvarer til ca ’75.

 

Albumet åpner med den catchy og instrumentale Whos Afraid of Virginia Wolf, som byr på mye brusende orgel. Graham Bond var en pioner innen bruk av kombinasjonen Hammond og Leslie i rock, dette var jo omtrent når alle skulle ha Farfisa eller Vox Continental i sine band. Han var også en av de aller første til å bruke den nye oppfinnelsen Mellotron, som kort fortalt var sjarmerende strykere på boks. Hear me Calling Your Name byr på sterk vokal og tøffe rytmer, platas eneste som er signert Jack Bruce.

 

The Night Time Is The Right Time er en fengende soulrocker med sine repeterende koringer og sløye saxofon. Walkin’ in The Park har blitt litt av en klassiker, og har vært fremført i utallige settinger hvor de fire medlemmene senere skulle involvere seg.

 

Baby Can It Be True er en varm ballade, hvor nettopp Mellotronstrykerne sammen med den smeltende vokalen utgjør de viktigste bestanddelene. Side 2 åpner med den hardt svingende What’D I Say. Dansbart og fengende. There’s A Bond Between Us er rett og slett en perfekt plate for lystige lag i sene sommerkvelder. Her har du soundtrack både til de ville dansene, den myke romantikken og den selvsagte småpratingen.

 

Don’t Let Go er nok en rå og svingende låt, og stemningen faller ikke nevneverdig når den gyngende soul/blues-slageren Keep A’Drivin overtar.

 

Lydbildet er usedvanlig klassisk og tidløst, de aller fleste utgivelser fra perioden 1970-1990 låter mye mer preget av samtidens teknikk og lyd-idealer enn denne 65-innspillingen.

 

Albumet er RE-presset av Sweet Dandelion på vinyl  (Lagerføres bl.a. av Panorama Records), og finnes selvsagt på CD om noen skulle drive med den slags.