Rocksirkus.com

- Rundreise i god rock siden 2006

Levellers - Letters from the Underground (OTF) 9/10

Format: LP, 132 gram
Cover: Enkelt
Innercover: 4-fargers med tekster

Dette er rett i trynet folk-punk, så engelsk som bare engelskmenn kan få det til å låte. Kryss Clash og Pogues, og du får en voldsom bastard ved navn Levellers. Nå er de tilbake med sitt hittill tyngste studioalbum hvor deres øko-anarkistiske treskopunk glefser hissigere enn noensinne.

Levellers var et av mine store favorittband på 90-tallet, forløst av en fantastisk konsert på Roskilde i 1994. Jeg har aldri blitt truffet så momentant av et ukjent band som da Levellers leverte en eksplosiv konsert fra Oransje scene sent en sommerkveld for 14 år siden. Mot slutten av tiåret syntes jeg utgivelsene begynte å miste mye av substansen, og etter Mouth to Mouth (1997) sluttet jeg å kjøpe bandets utgivelser.

Det var derfor særdeles gledelig å kunne konstatere at bandet fortsatt sparker fra seg. De gjør ingenting nytt, kun det de kan aller best. Albumet åpner med den fengende The Cholera Well som i løpet av 30 sekunder gir deg en innføring i hva bandet driver med. Her er den majestetiske fela, som er bandets instrument nr 1. Her er Marks snerrende, men melodiøse britiske punk-vokal. Det allsangvennlige refrenget og musikken som innbyr til å hoppe opp og ned. Storpolitikk i drikkevise-innpakning. Standarden er satt, og låten slutt etter et par minutter. Death Loves Youth er seigere, teksten fortsatt mørk. Levellers byr på ord med mening for mange, svada for noen.

Eyes Wide fortsetter i raskt tempo, med kontant rytmikk i verset og større melodiløp i refrenget, en velkjent formel fra Levellers. Before The End byr på London Calling-assosiasjoner, stilrent og effektfullt, bittert, sårt og ærlig. Platas mest konkrete tittel får du i form av Burn America Burn, hvis innhold er høyst alvorlig, men dog litt uventet med tanke på låtens svært usminkede tittel.

Det er nesten så man blir litt engstelig for at Levellers har krøpet for langt ned i kjelleren, og at de ikke evner å se lyset. Tekstene på Letters from the Underground er jevnt over beksvarte, alvorlige og bare tidvis anstrøket med håp. Ofte i kontrast til de fengende arrangementene, folkrock fra de britiske øyer har jo ikke akkurat vært kjent som deppemusikk. Denne tosidigheten oppleves litt underlig, men samtidig fascinerende. Mens Heart of the Country ikke sier meg så mye, er påfølgende Behold a Pale Rider en av bandets beste låter noensinne.

Levellers er et nisjeband, som selv etter 20 år har en begrenset menighet. Jeg mener bandet fortjener flere tilhørere, først og fremst fordi de representerer en flott musikkopplevelse. Selv har jeg vært gjennom lange perioder hvor såvel punk som folkrock har vært altoppslukende, og Levellers' magiske kombinasjonen av disse ærverdige musikkformene har fascinert meg siden jeg oppdaget bandet. Med Letters From The Underground har jeg og bandet skværet opp. Jeg aksepterer at de har hatt sine lyse og lette stunder, og ser med skrekkblandet fryd hva som har skjedd når de har hentet beistet frem fra undergrunnen. Dette er ei sterk plate, fra et band som tror på noe mer enn bare det å lage verdens beste tresko-punk!