Rocksirkus.com

- Rundreise i god rock siden 2006

Thåström

Thåström - Kärlek Är För Dom (2009) Drella/Universal 10/10 

Format: Blank vinyl, 164 gram 
Cover: Utbrett med tekster
Innercover: Sort, nøytralt

Thåström. For meg en svært begavet svensk rocker med stayerevne og en interessant personlighet. For en nær venn av meg en kilde til ekstatisk målløshet for hvert åndedrag han tar, for hver tanke han deler. Jeg kunne selvsagt bedt min gamle kamerat om å anmelde Kärlek Är För Dom, men det ville blitt omtrent som å la Kjell Magne Bondevik evaluere den norske statskirken.

Jeg oppdaget Thåstrøm for 20 år siden, da min gryende Punk-interesse sporet opp Ebba Grön. Et par år senere fikk jeg kick på Imperiet, og gjennom mye av 90-tallet var Synd et av mine favorittalbum. Siden den gang har jeg sporadisk fulgt Thåström fra sidelinjen. Litt på impuls plukket jeg nå opp hans siste soloalbum, Kärlek Är För Dom.  Jeg hadde egentlig ikke tenkt å lage en anmeldelse, siden albumet ikke er helt ferskt lenger (sluppet mars -09) . Inntrykkene og begeistringen er derimot så overveldende at jeg skylder mine følgesvenner å misjonere litt for det som fort kan oppleves som årets viktigste plate.

Vi lar fortid og historie ligge, og reiser innover rillene på vei mot labelen på side A.  Albumet åpner dunkelt med tungt piano og mørk bass. Kort BIOGRAFI med litet testamente er en underfundig tekst som inneholder imponerende mye informasjon i sine 8 korte vers. Det er ingen tvil om at Thåström er svært utleverende og personlig allerede i åpningskuttet. Teksten griper deg, og gir rom for undring, men ikke diskusjon. Thåströms ord er endelige.

Långtbort er kanskje litt lettere, men la oss med en gang slå fast at Kärlek Är För Dom i sin helhet er dempet, mørk  og balansert mellom  dyp desperasjon og mørk depresjon , tilbakeskuende fra en som har levd sitt liv og er i ferd med å slutte ringen.  Jeg kunne lett ha blitt ledet til å tro at dette var Thåströms siste album, og at han bruker de 10 låtene til å ta avskjed.  Jeg skjønner at blant fansen er ikke dette så fryktet, og jeg velger å støtte meg til at den røde tråden heller beveger seg inn og ut av Thåströms eget personlige liv. Tillbaks Till Trehörnsgatan  følger opp,  poetisk og sterkt om lengsel, tap og endelig adskillelse.

Vi befinner oss i et sterkt musikalsk univers, hvor Tom Waits og kanskje særlig Nick Cave blafrer i vinden.  Kanskje kunne man også forestille seg at det var dette albumet Bruce Springsteen hadde gjort om en dyp personlig krise hadde strammet hendene rundt halsen og tvunget frem en ny og mørkere musikalsk retning.

Tåg av Längtan, Axel Landquists Park, Kärlek Är För Dom… Albumet er så godt som uten dødpunkter, ja jeg vil si det er oppsiktsvekkende sterkt! Særlig på tekstsiden løfter han seg selv et nivå høyere enn mye av det jeg vanligvis lytter øre til. At Thåström kan appellere bredt har han vist før, Imperiet var aldri noe B-lag i svensk rock.  Jeg tror aldri Thåström har truffet meg sterkere  enn akkurat nå, og jeg gleder meg til å oppleve en moden artist på en eller flere av sommerens festivaler!