Rocksirkus.com

- Rundreise i god rock siden 2006

Håkon Moslet - TRBNGR Sagaen om denimfolket ( 2007 ) 8/10

Tidligere Dagbladet-journalist og nå P3-arbeider Håkon Moslet har ført i pennen det som på mange måter er det nærmeste vi kommer en "utenlandsk" Rock'n'Roll-biografi her på berget. Boken er direkte, men også forførende og etterlater i det minste et tynt slør av hemmeligheter og mystikk rundt et av våre største rockeband, det styggpene Turboneger.

Turboneger, anført av ubestridt leder Thomas Seltzer, er et rocksirkus-regime man verken vil, eller trenger å utfordre. Seltzer tar plass, er direkte og ganske ufin, smart, kranglevillig og absolutt. Både i og utenfor biografien lever historiene om de mange som har stått ansikt til ansikt med en temmelig rakrygget Happy-Tom, for deretter å måtte trekke seg ut med halen mellom beina. Biografen selv, Håkon Moslet, har heller ikke vært redd for å ytre upopulære meninger, og fra tid til annen blitt møtt med lite respekt. Dette danner et interessant, og litt rart utgangspunkt. Jeg gledet meg ekstra til å ta fatt på boken med dette i bakhodet. Det første spørsmålet jeg stilte meg var hvorfor Turbonegers biografi skulle forfattes av en person som i tøffere Rock-kretser mildt sagt har vært omdiskutert. Var dette et ledd i bandets strategier for å overraske og provosere, eller lå det mer ærlige og praktiske vurderinger til grunn?

Moslets fascinasjon for bandet er allment kjent. Håkon Moslets utgangspunkt vil jeg tro har vært todelt, ønsket om å skrive en bok, og tanken om at et band på størrelse med Turboneger bør ha sin egen kvalitetsbiografi. Moslet har fått boken sin, og bandet sin biografi. På drøyt 500 sider får vi servert mye av historien, fra de første gitarene blir plukket opp, via nostalgiske flashbacks til Oslos rockepub'er og scener på tidlig 90-tall, før det etter hvert så kjente sammenbruddet mot slutten av 90-tallet. Moslet skriver godt, og boken er både fengende og lettlest. Særlig første del, frem til '98, er fascinerende lesning. Bandets andre periode har allerede vært dokumentert og omtalt i lange baner, bl.a. gjennom dokumentarfilmen ResErection fra 2005. Boken gir likevel et mørkere, mer dramatisk og ærligere bildet av Turbonegers mange nedturer, som de fleste andre steder har vært pyntet på og fortalt med et påklistret smil om munnen. Vi kjenner Hanks heroinmisbruk, men bandet er åpne om det som har vært et rimelig felles, og tidvis tungt forbruk av mye av det som står på politiets nei-liste. Ellers er det mange røverhistorier, de fleste er sannsynlig vis rimelig sanne & riktig dokumentert. Turboneger får bank i USA, Turboneger på fylla, Turboneger hater Gluecifer, Turboneger Hater VG.... Her er det mye å ta av.

Turboneger er et fascinerende band, bygd opp lag på lag. Det kan tidvis være vanskelig å skjønne hva som er alvor og hva som er humor, hva som er ekte og hva som er konstruert. Bandet bedyrer at det ligger noe under, et svartsinn og et uhyre som stadig glefser i vannskorpa. Samtidig er staffasjen og sirkustendensene åpenbare, en rakett i rumpa blir aldri et symbol på verken angst, ensomhet eller tungt rusmisbruk. Denne balansen mellom fantasi og virkelighet skiller bandet i fra pengemaskinen Kiss, og i fra teatermannen Alice Cooper. De siste årene, med voldsom mediedekning og utsolgte festivalkonserter, er det den kommersielle og oppvisende delen som har stått i fokus, og mange forbinder Turboneger med fengende hardrock fremført av et band som fråtser i drøy sminke, tabuer og freakshow.

Sagaen om denimfolket er ingen kritisk bok som stiller spørsmål. Den etterlater bandet i et respektfullt lys, selv om den også heller bensin på bålet til de som måtte synes Thomas Seltzer er en ufordragelig fyr. Man får også inntrykk av at Pål Pot Pamparius er en hysterisk villmann og en humørfylt gærning, det var kanskje påkrevd å dra han litt opp fra pianoet, og heller trekke frem de mer ettertenksomme, musikalske og følsomme sidene til Euroboy for å oppnå en viss balanse..?

Det jeg savner mest er mer bilder ! Et så visuelt & "provoserende" band må da kunne vises frem i større grad.... Gjerne også repressentert ved litt ( unnskyld det lite rocka begrepet ) Scrapbook-aktige saker, med klipp fra omtaler i pressen, eksempler på litt mer obskure utgivelser, en raider eller to og noe annet faenskap. Dette hadde både bandet og leseren fortjent !

Turboneger er et viktig band i norsk rockhistorie. Boken anbefales som god rocklitteratur, og du trenger ikke være blodfan for å ha noe å glede deg til her! En verdig biografi.