Rocksirkus.com

- Rundreise i god rock siden 2006

Månedens anbefaling: Trees - On The Shore (1970) 10/10

 

Rundt 1970 var det en håndfull store, og en mengde små folkrockband i England. Pionerene var Fairport Convention, men også band som Lindisfarne, Pentangle og Steeleye Span solgte betydelige mengder med album. Av de mindre og mer ukjente bandene finnes det også mye bra, og i dag skal jeg dvele litt ekstra ved et av dem, Trees som ga ut to album i 1970 før de forsvant året etter. Bandets andre, og klart beste album, On The Shore, er månedens album på Rocksirkus. De av dere som leste artikkelen fra messen i Utrecht vil være kjent med at undertegnede nå er stolt eier av et strøkent, originalt vinyleksemplar, og siste dagers spilling av dette har tent folkrock-gnisten for alvor.

 

Albumet åpner med den storslagne og mektige Soliders Tree, som åpner kistelokket og viser hva bandet har å by på. Kombinasjonen av flott, flerstemt vokal og en meget gjennomført bruk av så vel elektriske som akustiske gitarer bærer bud om at dette absolutt er forankret i Rock-sjangeren. Murdoch følger også denne oppskriften, men med en fet marsj-inspirert rytmikk og enda kvassere gitarer. De vokale prestasjonene fra vokalist Celia Humphris er absolutt på høyde med Sandy Denny og Maddy Prior. Et av Trees kjennetegn er den utstrakte bruk av flere vokalspor, hvor Humphris synger tostemt med seg selv. Effektfullt og vakkert. Til britisk folkrock anno 1970 å være, er Murdoch en temmelig heavy låt, Bandets fascinasjon for tungrock skinner titt og ofte gjennom, og ofte er de et klart tyngre band enn Fairport Convention. Polly On The Shore begynner rolig, men utvikler seg til en festlig buffet der lag på lag med elektriske gitarer leker over et stødig komp. Her måler lead-gitarist Barry Clarke krefter mot Richard Thompsons og hans univers, og kommer meget godt ut av det.

 

Det musikalske nivået i Trees er høyt. Med god teft for både eget og tradisjonelt stoff, godt samspill og god produksjon, låter On The Shore som et helstøpt og svært solid album. Sally Free and Easy er en vakker, lett ballade, som likevel gir rom for mye fint gitararbeid, som igjen gir klare assosiasjoner til de tidlige Fairport-platene med Denny/Thompson. Nå vil jeg faktisk gå så langt som å si at On The Shore er et album jeg isolert sett rangerer over ethvert Fairport-album. Trees’ andre og siste utgivelse mangler fullstendig annenrangs låter. Det er svært få album jeg kan si dette om! De klassiske Fairport Convention-platene med Unhalfbricking, What we Did og Liege and Lief i spissen er alle bra skiver, men ikke like fullstappet med elite-låter som On The Shore.

 

B-sidens første kutt er den sterke Fool, nok et blinkskudd innen elektrisk britisk folkrock. Bassist og låtskriver Bias Boshell var også en meget habil pianist, og trakterer tangentene på en hederlig måte. Bass og trommer er tette og samspilte, med en rocka, leken rytmikk. Fool er en temmelig progressiv låt, med mye breaks og flott trommespill. På solopartiene til gitarist Barry Clarke er det ikke alltid så mye som minner om folk, Fool kunne tidvis vært låtmateriale til for eksempel Wishbone Ash fra deres to første album, og det er ment som et kompliment!

 

Den vakre, tradisjonelle Geordie blir enda et høydepunkt på side B. Forsiktig båret frem av Humphris vokal og David Costas akustiske gitarspill. Costa var nok bandets sterkeste Folk-kjenner, og det faktum at både bass, trommer og elektrisk gitar hadde en rock-bakgrunn og kjærlighet anses for å ha vært et meget godt utgangspunkt for bandets litt mørke, smått sørgmodige og rocka utrykk.

 

Trees album solgte sørgelig lite i 1970. Hvorfor vites ikke, men det er i alle fall ikke den musikalske kvaliteten det er noe i veien med. Bandet har i dag rimelig bred appell, og enten du liker folk, prog, tungrock eller generell kvalitetsrock fra det gylne 70-tall, bør du bli kjent med Trees. On The Shore foreligger nå i en dobbel CD-utgave med mye bonusmateriale, og den enkle standardutgaven får du nå til gi-bort-pris på platekompaniet. Jakter du på vinylen finnes det vel en halvoffisiell RE fra en del år tilbake som av og til streifer innom ebay. Originalen på oransje CBS-label må du nok belage deg på å gi fra 800 kroner og oppover for, om du skal ha en europeisk pressing i OK stand. En strøken engelsk pressing vil jeg tro kan passere to tusenlapper på bruktmarkedet i dag. Ikke budsjettmusikk, akkurat... Trees’ On The Shore er et av mine absolutte favorittalbum gjennom de siste 15 år, og la denne anbefalingen av et fantastisk album bli min julegave til dere. Sterkt anbefalt!