Rocksirkus.com

- Rundreise i god rock siden 2006

Roky Erickson with Okkervil River - True Love Cast out all Evil (2010) Chemikal Underground 7/10

Format: Vinyl, 204 gram
Cover: Utbrett
Innercover: Hvitt med trykk
Annet: CD med wav-filer (spilles av på PC) og Booklet medfølger

Det var et stort øyeblikk når vi for en drøy ukes tid siden kunne pakke opp Roky Ericksons nye album i vinylutgave. De som har fulgt litt med på Rocksirkus vet at dette er en mann vi setter høyt, og dere vet også at vi nesten var fra oss av begeistring da ryktene om et mentalt OG musikalsk comeback begynte å surre. Er du ukjent med Ericksons historie, anbefaler vi dokumentaren You’re Gonna Miss Me fra 2005.

True Love Cast Out All Evil er en interessant utgivelse. Et eller annet sted mellom voksen Countryrock og elektriske demoner finner vi den aldrende kjempen Roky Erickson (straks 63 år) i møte med de unge og alternative Countryrockerne Okkervil River som albumdebuterte vel 37 år etter Erickson og 13th Floor Elevators første langspiller i ’66.

Albumet er lett å like, allerede fra første snurr. Den svært lo-fi og vage 78-rpm-aktige åpningslåten Devotional Number One funker som en slags mystisk introduksjon, før den godlynte og tradisjonsfylte countryballaden Ain’t Blues to Sad. Goodbye Sweat Dreams har i lang tid vært tilgjengelig som smakebit på Rokys hjemmeside, og denne fremstår som platas aller sterkeste kutt. Her står ingenting tilbake for det klassiske Aliens-albumet som kom for 30 år siden. Det er sterkt, melodiøst og vakkert. Under overflaten aner vi både elektriske lyn og mental torden. Låten blir er en klassiker og er en gudegave til enhver Erickson-fan!

Be and Bring Me Home er en vakker og solid countryrocker, som fint brytes opp med den mer rocka Bring Back the Past. Please Judge er nedstrippet, med Roky klimprende på den elektriske gitaren. John Lawman er eksplosiv og elektrisk, platas andre store ”klassiker”. Dette er sterkt i all sin enkelhet, og forbasket tøft. (Jeg skrur nå opp stereoen). ”I Kill People All Day Long – I sing My Song – Because I’m John Lawman”. Enkelt og greit.

Dette er Rokys album. Okkervil River er absolutt til stede, men på hovedpersonens premisser. De byr sjelden på musikalske oppvisninger, og tar aldri fokus fra hovedpersonen selv. Sammen har de et godt Texas-uttrykk, det låter ærlig, og det er herlig organisk. Steelgitarer og mellotron bryter opp og skaper kontraster mot det hel-elektriske. Roky synger sjelfullt og bærer albumet uten problemer med en stemmen vi elsker.

B-siden er jevn, men uten de store toppene som man finner på den foregående. Totalvurdering: Solid. Fans vil ikke bli skuffet, og dette er et album som både hipster-kompisen på 24 og svigerfar på 60 kan lytte til i bilen. Det favner rimelig bredt, er godt utført, men inneholder for få eksepsjonelle kutt til at vi snakker absolutt toppsjikt. Det er likevel ikke nødvendig. Roky er tilbake, han lager flott musikk, og han fremfører den overbevisende. Vi er få som hadde trodd at dette kunne skje for 6-7 år siden. Velkommen tilbake!

Innpakningen på vinylutgaven er førsteklasses, med booklet og CD-kopi. Pressingen er derimot ikke den mest strøkne jeg har hørt, spilt over et nøytralt og nøyaktig anlegg er det av og til noe svak knitring. Den jevne lytter vil likevel ikke plages av dette, og det kan selvsagt være variasjoner i opplaget.

Roky Erickson spiller på Sentrum Scene torsdag 1. Juli. Du skal ha en veldig god grunn for IKKE å dra dit!